Ord fra min åndelige far

For noen dager siden var jeg så heldig å finne igjen noe jeg hadde skrevet ned som min første åndelige far hadde skrevet inn i sin Bibel. Jeg hadde lett etter det lenge, og ble svært glad når jeg fant det igjen. For meg er det en dyrebar skatt, et minne fra en mann som fikk bety så uendelig mye for mitt eget åndelige liv.

Ole Petter, som han het var pinsevenn. Men han var kanskje ikke helt 'tradisjonell'. Han leste Johannes av Korset, Teresa av Avila sammen med Oswald Chambers og Watchman Nee, og Francis Frangipane!

Ole etter var en bønnens mann som kjente Gud. Jeg tar meg i at jeg savner ham så mye. Han ble over 90 år gammel. Så hentet Gud ham hjem.

Her er hva min åndelige far skrev på forsatsbladet i en av hans Bibler. En annen av hans Bibler er jeg så heldig å ha arvet:

"I senere år har jeg karakterisert min tilværelse på denne måten: Så er jeg da blitt som den 'ensomme munk' i sin adskilte tilværelse. Der, i Guds nærhet! Der 'selvet' forsvinner, der hjertet er bønn, der lovprisning og tilbedelse er naturlig. Der er freden, ro og hvile - disse evighetssymptomer, de er blitt virkeligheter allerede her og nå.  Her er bønnen, forbønnen, alt flyter sammen i kjærlighetens virkelighet. Da, ved jordelivets slutning, kan alt dette livs innhold buntes sammen til en eneste stor 'bukett' av nåde fra Gud. Så som apostelen sier: Av Guds nåde er jeg det jeg er."

Dette skrev Ole Petter i februar 1998. Min bønn er at disse ordene også må beskrive mitt liv. Kyrie eleison!