Striden for den overleverte troen

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Den kristne tro er en overlevert tro, en tro vi har arvet fra apostlene og fedrene. Den kan ikke endres. Den er gitt en gang for alle. Det burde ringe en alarm når noe kirken har trodd og praktisert i 2000 år, plutselig kan og skal andres. I sitt store hybris tror visst nåtidsmennesket at det forstår bedre enn de som sto Jesus nær.

For denne overleverte tro har mennesker betalt med sine liv. De endte på et martyrbål, ble druknet eller led døden på annen måte. Og så skulle vi endre den overleverte troens innhold, fordi tidene endrer seg, fordi vi er så mye mer opplyste? Skulle de forgjeves ha gitt sine liv?

Her er noen ord å grunne på:

"Dere kjære! Mens jeg ennå var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for DEN TRO SOM EN GANG FOR ALLE ER BLITT OVERGITT DE HELLIGE." Jud v.3

"For jeg har mottatt fra Herren DET SOM JEG OGSÅ HAR OVERGITT TIL DERE..." (1.Kor 11,23)

I det siste verset ser vi at apostelen Paulus kalte selv, fikk direkte åpenbaring fra Kristus selv, og så gav han dette videre til andre. Dette er den overleverte troen.

Kravene til en tilsynsmann i forsamlingen, var blant annet dette: "dyktig til å lære andre2. (1.Tim 3,2)
Lære hva da? Opplagt den troen som var dem overgitt.

Så blir da også en av de unge tilsynsmennene bedt om å "ta vare på det som er OVERGITT DEG..." (1.Tim 6,20) Dette gjentas for Timoteus, i det andre brevet apostelen Paulus skriver til, bare for å understreke alvoret: "Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg.E" (2.Tim 1,14) Og Timoteus skal bringe den overleverte tro videre: "Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, OVERGI DET TIL TROFASTE MENNESKER, som også er i stand til å lære andre." (2.Tim 2,2)

Jeg merker meg ordene: TROFASTE mennesker.

Ikke til mennesker som er villig til å kjøpslå med Guds ord og endre den troen som EN GANG FOR ALLE ER OVERLEVERT.