Troverdig om den første kristne tiden

En av julegavene jeg fikk i fjor var denne filmen: "Paul - Apostle of Christ", med undertittelen: "Their faith challenged an empire". Filmen er produsert av samme filmselskap som sto bak "War Room", filmen om bønnens kraft som har gått sin seiersgang verden over. Jeg fikk denne filmen av sønnen min, og den har gjort et sterkt, ja, jeg vil si varig inntrykk.

Filmen er en svært realistisk skildring av den første kristne tiden. Vi befinner oss midt i keiserhovedstaden Rom, hvor apostelen Paulus sitter fengslet. De kristne blir forfulgt. Skildringen av dem er rå og brutal. Vi møter legen Lukas og ekteparet Akvilas og Priskilla, og det filmen omtaler som 'the community', og som våre bibeloversettelser oversetter med 'samfunnet'. Det kommer av det greske ordet 'koinonia', som blant annet betyr nettopp det - samfunn.

Og de er blant annet det som fascinerer meg så veldig med denne filmen: skildringen av urforsamlingen. Helt i sin spede begynnelse. Enkelheten. Uten all innpakningen og staffasjen. Uten all kirkepolitikken. Uten sammenblandingen av stat og kirke. På en realistisk måte skildres spenningene i denne forsamlingen i Rom. Hvordan skal de møte maktapparatet som så blodig slår til mot dem. Dette samfunnets medlemmer drepes, enten kastes til løvene i de bisarre og groteske sirkusene til keiser Nero, eller de lyser opp som brennende fakler i nattemørket. Noen foreslår å slå tilbake med vold, og de kommer for å befri Paulus der han sitter i et mørkt fangehull og skriver brev til de andre kristne forsamlingene i imperiet. Men Paulus vil ikke bli satt fri. Ikke ved bruk av vold. Til dem som griper til våpen, sier han: Dere kjenner ikke Kristus.

Akvilas er av samme mening: De i samfunnet som vil bevæpne seg og bruke våpen kan ikke være medlemmer av samfunnet, eller forsamlingen.

Og slik vet vi at det var det helt frem til keiser Konstantin. Med ham skjedde det store forandringer, vi fikk keiserkirken, stokirken, hvor det var en ære for en kristen å bære våpen og hvor kristne drepte andre kristne.

Når jeg ser filmen slår det meg nok en gang hvor stor forskjell det er på urkirken og vår tids kirke. Jeg sitter å undrer meg over all den misbruk av makt kirken har forårsaket opp gjennom historien, ikke minst gjennom sammenblandingen av stat og kirke. Og alt snakket om kristne nasjoner. Urmenigheten - samfunnet - var derimot saltet og lyset i det store mørket som Romerriket og keisermakten representerte. De slo seg ikke sammen med de romerske keiserne, ikke før de lot seg friste av det og falt for fristelen under keiser Konstantin. De ville neppe ha vært på lag med Trump for å si det forsiktig.

Det eneste jeg har å si på filmen at den norske tekstingen. Det er tydelig at den norske oversetteren er fremmed for Bibelen. Paulus blir konsekvent omtalt med Paul, og Lukas som Luke. Som på engelsk. Men kanskje på grunn av dette oversettes 'community' med samfunn, og ikke med kirke. Dermed hjelper det oss til å få noen andre assosiasjoner.

Dette er en film jeg gjerne ser igjen flere ganger. Den burde sees av alle som er opptatt av hvordan sant menighetsliv kan leves ut, uten statlig innblanding og politiske overtoner og som er opptatt av dagens lidende kirke.