De velsignede hender

Dette bildet taler så sterkt til meg disse dagene av ytterste svakhet og sårbarhet: Kristi åpne armer, strukket ut for å velsigne oss.

Helt mot avslutningen av Evangeliet etter Lukas heter det: 'Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem.' Det er så vakkert, så blendende vakkert.

Jeg har hentet fram igjen en bønn jeg lærte av Martin Lonnebo, som jeg ber disse dagene:

Se på meg, Kristus, og velsign meg.
Se på meg, Kristus, og styrk meg.
Se på meg, Kristus, og gi meg fred.

Det er alt jeg trenger.

Jeg fester blikket på HAM -
troens opphavsmann og fullender.

Jeg ber om at Hans hender holder rundt meg, og så ber jeg:

'Far, i dine hender overgir jeg min ånd.'