Kvekerne - fredens og stillhetens mennesker, del 2

Rundt 79 prosent av kvekerne verden over den evangeliske grenen av bevegelsen. Disse skiller seg ut ved at de samles om forberedte budskap fra Bibelen, mens 11 prosent av kvekerne praktiserer der de kaller 'stille andakt'. Der er rekkefølgen i gudstjenesten ikke planlagt på forhånd, og er overveiende en stille samling. Den kan også inneholde en ikke varslet preken eller en spontan hilsen fra en av deltagerne. En del møter av begge typer, har innslag av godkjente prester - både menn og kvinner - som er anerkjent for å ha en gave til å preke.

Kvekerne - eller Vennenes samfunn - legger vekt på det allminnelige prestedømme, som apostelen Peter beskriver i 1.Pet 2,9.

De har ingen trosbekjennelse, og legger vekt på å leve et libv i enkelhet og troskap mot Kristus. Kvekerne regner Bibelen som Guds åpenbaring til menneskene, og den er derfor en viktig kilde til forståelse av Gud. Men deres bibelsyn avviker fra de fleste protestantiske kirkesamfunn, ved at de legger vekt på at Bibelen skal forstås i nåden ved hjelp av Den Hellige Ånd, og altså ikke en bokstavelig forolkning av det som står skrevet. Kvekerne står altså for det vi kan kalle en 'spiritualistisk' trosforståelse, hvor det legges opp til at Bibelen tolkes av mennesker i den tid de lever i og at det er opp til den enkelte hva man tror. De regner srg normalt ikke som protestanter, selv om de av teologiske og historiske åraker plasserer seg i denne kategorien. De anerkjenner heller ingen sakramenter, og har ingen fastlagte kirkelige ritualer. Kvekerne praktiserer heller ikke dåp. Barn som av kvekerfamilier tas med til en andakt, hvor de ønskes velkommen som medlemmer.

Det jeg har skrevet i disse to artiklene er selvsagt ikke fyllestgjørende, men bare et lite innblikk i denne grenen av det treet som utgjør den kristne tro.