Smittsom tro

Disse førti dagene før den strålende påskedagen lever jeg med de hellige. 40 i tallet fra vår keltiske kristenarv. Noen av dem har jeg kjent fra før, andre er helt nye bekjentskaper for meg, som den hellige Cadfan. Han er en fascinerende skikkelse. Cadfan var en britisk munk, som levde i Britannia, men som mot slutten av livet flyttet tilbake til Wales hvoe han hadde vokst opp.

På veien tilbake til Wales slo en gruppe med ni kvinner og menn seg i lag med Cadfan. De var ni , alle søsken, barn av en prins. Vi har navnene på dem: Bagian, Flewyn, Gredifael, Tanwg, Twrog, Tegai, Trillo, Tecwyn og Liechid. De var alle grepet av det Åndens liv de så hos Cadfan, en kroppsliggjøring av den kristne troen, og ville bli hana disipler for å lære mer.

Alle disse ni skulle senere bli misjonærer og menighetsplantere i Wales, og på den måten fortsatte den hellige Cadfan å påvirke de neste generasjonene.

Deres far, prins Ithel Hael, hadde sikkert drømmee for de ni barna sine, og det er ikke sikkert at han drømte om at de skulle bli misjonærer!

Men de ni valgte å følge den Gudslengselen de bar på.

Det som fascinerer meg med denne historien, er hvordan et liv levd i Kristi etterfølgelse bærer frukt på en slik måte at andre får lyst til å leve på samme måte. Kristen tro handler ikke bare om noe vi bekjenner med våre ord, men like mye hva vi bekjenner med våre liv.