Gud skaper rom for oss i trengselen

Jeg er ikke glad for trange rom, men desto mer i åpne landskap. Et vers fra Salme 4 ble derfor så levende for meg her om dagen:

'I trengsel har du gjort rom for meg.' (Salme 4,2/Norsk Bibel 88/07)

Rom nok for å bevege meg, for tårene, for spørsmålene, for undringen, for å være menneske.

Trengsler kommer vi ikke utenom: 'Vi må gå inn i Guds rike gjennomm mange trengsler.' (Apg 14,22)  Når aposotelen Paulus, sto foran reisen til Jerusalem, hadde han fått et profetisk forvarsel: 'Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg.' (Apg 20,23) Så trengsler og prøvelser hører med til det normale kristenlivet.

Men midt i disse trengslene er Gud. Om vi føler det eller ikke. Og Han skaper rom, plass, for oss. Han tar aldri kvelertak på noen. Det er det en annen som gjør. I trengselen får jeg være meg selv, sårbar, liten, svak. Jeg må ikke spille en rolle av å være noe mer eller annet enn det jeg er. Et menneske.