Dette er noe av det mest personlige jeg har skrevet på lenge. Det er nå drøyt tre uker siden bypass-operasjonen, og jeg har vært ute på min tredje rullator-tur. Det går med andre ord sakte fremover! På grunn av at jeg ikke har fått fysioterapi på flere uker har Parkinsons sykdommen utviklet seg en del, og jeg har utfordring med rigiditet, skjelvinger og smerter. Det er også en del smerter etter operasjonen. Det fører til at det er så som så med søvnen.
Hva nå med den tjenesten vi står i? Hvordan skal den fortsette?
Både på grunn av den nåværende korona-krisen og på grunn av min helsesituasjon, har alle møter, seminarer, gudstjenester blitt kansellert etter utsatt . Det har igjen ført til store endringer i vår økonomiske situasjon. Utgiftene er jo de samme. Vi skulle ønske vi kan fortsette å bo der hvor vi bor i lang tid fremover. Det håper vi at vi kan. Så har vår kjære firbeinte venn, Poirot, slitt av korsbåndet i det ene beinet etter at fall i trappa, og må opereres. Heldigvis dekker forsikringen mye av de utgidtene, men det er egenandeler som skal dekkes.Dette er utfordrende. Hunden vår betyr mye i behandlingen av min Parkinson. Den får musklene mine til å slappe av, når jeg får spasmer, og jeg klapper den. Alternativet er at den må avlives.
En ting er i hvert fall sikkert: bønnetjenesten May Sissel og jeg står i fortsetter. Så snart helsesituasjonen er bedre og rekomvalisenttiden er over, vil jeg fortsette med å holde seminarer, møter og gudstjenester til en viss grad. Men jeg arbeider også med en ny digital plattform, hvor folk kan melde seg på et zoom-møte eller webinar og få del i den bønne- og bibelundervisningen jeg gir. Det vil være en form for interaksjon, slik ar deltagerne kan stille spørsmål og samtale sammen. Vi kunne gjerne kalle det en bønneretreat på nett. Planen er også å starte opp med podkast-sendinger fra og med høsten. Dette krever også at vi får inn noen penger, for å kunne realisere dette.
Jeg har undret meg mye over hva Gud sier til oss i den situasjonen vi nå befinner oss i. Jeg husker jeg undret meg mye over Mike Bickle, som i fjor annonserte at han og ledelsen for Det internasjonale bønnehuset i Kansas la ned ONE THING konferansen, som samlet så mange mennesker. Kunne det virkelig være rett? Mike Bickle følte behov for å nullstille alt. Lytte til Gud. Oppgi egen agenda.
Med ett ble verden rystet av noe ingen av oss forutså. og jeg tror Mickle Bicle hørte fra Herren, så underlig det enn hørtes ut som.
Med pandemien har vi fått en sjelden anledning til å stanse opp, søke stillheten, søke Herren for Hans egen skyld. Lytte til Hans stemme. Dette har jeg følt er Herrens spesielle kall for vår tjeneste. Har du tro på en slik tjeneste? En som stillferdig søker Gud for Hans egen skyld? Som ikke er så synlig, men som går bønneveien? Som våger seg på stillheten, og som kan trekke seg tilbake og lytte til Guds stemme? Vårt spesielle kall er å vekke Kristi brud for å høre Brudgommens stemme og bygge bro mellom kristne.
Om du kunne tenke deg å støtte oss og dette arrbeidet og har tro på vår visjon, kan du VIPPSE din gave til: 99621281 eller gi din gave til 1604.04.04345.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar