Norge har med avstemningen i Stortinget åpnet for sorteringssamfunnet. Ikke mange politikere som, når det virkelig gjelder, stiller opp for annerledesheten, det sårbare, men vi som har bedt, har merket oss navnene. De tapte i Stortingssalen, men de har vunnet våre hjerter, fordi de er de røstene som teller når det gjelder.
Mer enn noensinne trenger vi kristne som vil gi støtte, også praktisk, til de som våger å bære frem et barn med Downs eller som har fysiske eller psykiske utfordringer. Foreldre som tror at vi alle er skapt i Guds bilde, og like mye verdt, og som betyr like mye som alle andre. Hvem av oss som er funksjonshemmet er det jo grunn til å spørre seg!
I dag tenker jeg på flere jeg kjenner med Downs. De har beriket mitt liv. Jeg ville ikke ha vært dem foruten. Så mye kjærlighet, så mye nærhet, så mye glede og tilstedeværelse. Takk til deres mødre og deres fedre, som valgte livet! Vi heier på dere.
I dag tenker jeg på ordene fra profeten Joel:
'Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk! Overgi ikke din arv til vanære, så hedningene får herske over den! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?' Joel 2,17.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar