Så mye vi vet - og likevel ikke vet - om Gud

Når man vandrer med Gud er det en ting som blir tydeligere med årene: man oppdager hvor lite man egentlig har forstått av Guds veier, og hvor mye man har å lære. Til å begynne med tror man at man har forstått det meste. Man har laget seg teologiske systemer og forklaringsmodeller, for å kunne gi svar ofte på de mest kompliserte tingene ved livet.

Men så modnes man.

'Du lille menneske,' skriver Isak Syreren, 'vil du finne livet? Bevar troen og ydmykheten inne i deg; i dem skal du finne Guds barmhjertighet, hans hjelp og de ord han taler i ditt hjerte; du skal finne ham som bevarer deg og er deg synlig og usynlig nær..'

Så legger Isak til:

'Når du kommer til Gud i bønnen, se for deg at du er en maur som kryper på marken, et stammende barn, og tal ikke til ham som om du visste noe, men nærme deg Gud med et barns hjerte.'

Av og til kan ordene bli for mange når vi ber. Av og til kommer de i veien for å kunne kommunisere. Av og til og oftere enn vi tror, er det best å la ordene være få - og heller lytte.