Jeg vil takke for livet

Herre, takk for vinden som har skurt himmelen rein, og for sollyset som svøper landskkapet i mildt forsonende lys. Takk for den varsomme summingen av bier, som flyr med gjennomsiktige vinger. Takk for gresshoppenes mollstemte lovsang.

Takk for angen fra blomsterenga, for blåfiol og forglemmegei, fra blåklokker, som, om du lytter, ringer daggryet inn.

Takk for trillende toner fra lovsangskoret ditt i skogen, som fyller rommet, og fordriver nattens demoner. Takk for en bleknende måne, som tar farvel med de slumrende nattens timer.

Takk for bekkesilderet og florlett spindelnett.
Takk for svalende vind.

Takk for at jeg med,
med ømhet, kan kysse henne jeg elsker,
og ønske henne velkommen til dagen.

Herre, takk for livet.
Det evige.

Takk for din rause nåde,
for alle velsignelsene du strør om deg.
Du sparer ikke, du sløser
og har alltid nok
- og litt mer.
Mitt beger flyter over.

En sommermorgen mot slutten av juni 2020.
Bjørn Olav Hansen (c)