Om å bli stående - om forbønnen som åndelig våpen, del 1

I mange år har jeg talt, skrevet og undervist mye om det personlige bønnelivet. I denne artikkelserien skal jeg ta for meg den mest forsømte siden ved bønnen, nemlig menighetens felles bønneliv - den kollektive bønnen - den bønnen som proklamerrer for hele åndeverdenen hvem som er Seierherren.

Jeg har vært opptatt av hvordan kristne skal komme inn i bønnens hvile, og det kommer jeg fortsatt til å være. Det er selve forutsetningen for all bønn. Men det er en tid for alt. Det finnes også en stridende, en kjempende bønn. Det er det vi nå skal se nærmere på.

Til forsamlingen i Efesos, skriver apostelen Paulus: 'Til slutt, mine søsken, bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan være i stand til å stå imot djevelems listige angrep.' (Ef 6,10-11)

Det var på ingen måte tilfeldig at apostelen skriver akkurat disse ordene til forsamlingen i denne byen. Efesos var en betydelig havneby på vestkysten av Lilleasia, i nærheten av det nåværende Izmir i Tyrkia. Men viktigere enn å være en havneby, var Efesos selve arnestedet for Diana- eller Artemisdyrkelsen, den greske gudinnen for kjærighet og fruktbarhet. I Apg 19 kan vi lese om vekkelsen i Efesos, og en konsekvens av denne er en konfrontasjon med de åndsmaktene som Artemisdyrkelsen innebar. I Apg 20 leser vi om Paulus som tar avskjed med de eldste i forsamlingen i Efesos, og der han blant annet advarer mot de 'glupske ulvene' som skal komme og som skal angripe medlemmene av forsamlingen.

I brevet til den samme forsamlingen understreker apostelen at det likevel ikke er mennesker de kjemper mot, 'men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet...' (Ef 6,12)

Vi skal se litt nærmere på denne åndelige realiteten, men la meg først understreke følgende:

Når vi står foran en slik realitet, blir vi oppfordret til mostand. Vi ser ikke passivt på at det blåser opp til storm: '... for at dere kan være i stand til Å STÅ IMOT PÅ DEN ONDE DAG OG Å BLI STÅENDE etter å ha vunnet seier i alle ting.' (v.13)

Disse ordene: 'stå imot' kommer av det greske ordet 'antihistemi'. Vi kjenner det igjen i ordet 'antihistaminer' som brukes mot allergier. Det kommer av ordet 'anti' som betyr 'mot' og 'histemi' som betyr 'å få til å stå'.

'Verbet antyder kraftig oposisjon, tapper motstand, å stå ansikt til ansikt med en motstander, å stå fast. På samme måte som en antihistamin blokkerer histamin, forteller antihistemi oss at med den myndighet og de åndelige våpen som er gitt oss, kan vi stå imot onde krefter.' (Bibelen Guds Ord. Studieutgave.1.opplag 2007, side 1545)

Spørsmålet er: Kjemper vi i bønn på en slik måte at vi:

* yter kraftig oposisjon
* yter tapper motstand
* står fast

I neste artikkel skal vi se nærmere på vår åndelige motstander.

fortsettes