Om å bli stående - om forbønnen som åndelig våpen, del 4

Det andre som nevnes i 1.Tim 2,1 er:

2. BØNNER

Igjen flertall. I Apg 2,42 leser vi at de første kristne 'holdt hele tiden urokkelig fast ved ... bønnene,' Igjen flertall. Som fore å understreke bønnens mangfold. Det er ikke en måte å be på. Det er mange.

Men det handler også om å forstå den jødiske konteksten dette står i. Jødisk bønneliv handler både om liturgiske, skrevne bønner, les: tidebønnspraksisen, som handler om å be salmene i Sakmenes bok, andre liturgiske bønner som vi finner flere eksempler på i Bibelen og frie bønner.

I menighetens bønnesamlinger bør det være plass for begge deler. Bønnemøtene våre kan lett bli stereotype, preget av en form som nærmest er blitt sementert opp gjennom tiden de har eksistert. De preges av de personene som møter hverandre, og kan lett fremstå i en spesiell stil, som gjør det vanskelig for nye å finne sin plass.

Derfor er det viktig å være fleksibel og slippe til ulike bønneformer, Ikke alle finner det like lett å sitte stille med foldede hender. Noen vil gå rundt mens de ber, andre vil legge seg ned, noen ber med opptrakte hender, andre former hendene som skåler, som de ser for seg Gud vil fylle, andre kneler, noen bøyer seg i prostrasjoner i djupeste ærbødighet.

 Noen legger seg til uvaner når de ber. For eksempel et kunstig stemmeleie. Derfor er blitt råd veldig enkelt: vær deg selv når du ber. Snakk med en stemme som du ville ha gjort om du samtaler med et menneske du kjenner.

Det kan være helt naturlig å rope når du ber. Det er bibelsk også. Bare les Salmenes bok, så skal du se.  Men om en slik bønn være naturlig, må det være fordi du er i nød, og bønneropet kommer fra ditt hjerte, eller så blir det en stil. Og Gud har ikke dårlig hørsel, så det er ikke noe behov for å heve røsten for Hans skyld.

Et annet forhold som vi bør ta høyde for er at alle som vil, får slippe til på et bønnemøte. Ikke be så lange bønner at ikke andre får slippe til. Be kortere bønner, kanskje bare en setning, så kan andre legge et amen til dine bønner. Kanskje er det det eneste noen våger seg på å si på et bønnemøte, men det er da også nok til at de kjenner at de er delaktige i det som skjer! Det er ingen god følelse når noen kjenner seg utenfor på et bønneemne.

fortsettes