Før hun selv kunne forstå Guds ords rene og faste undervisning, fikk hun ta imot kyss, det vil si utlegningen, fra lærerens munn. Men siden hun selv har begynt skjelne det skjulte, nøste opp det flokete, låse opp det innelukkede og med sin åndelige evne tolke visdomslærernes lignelser, gåter og ordtak, da kan hun være sikker på at hun får smake Guds ords egne kyss.
Det tales om mange kyss for at vi skal forstå at hver forklaring av en skjult betydning er et kyss fra Guds ord, gitt til hver sjel som har nådd modenhet.
Det er kanskje derfor den profetiske og fullkomne stemmen utbrøt: 'Begjærlig åpner jeg munnen, for jeg lengter etter dine bud.' (Sal 119,131)
Med brudgommens munn bør vi forstå den kraft som hun opplyser sinnet med, og som en kjærlighetserklæring til henne, om det blir henne forunt å erfare nærværet av denne kraft, gjøres det som er uforståelig og skjult, klart for henne.
Dette er det sannere, mer intime og helligere kyss som skjenkes bruden, den rene og fullkomne sjel. Det kyss som vi i menigheten gir hverandre før sakramentet, er et speilbilde på dette kysset.
Hver gang vi i vårt hjerte uten veiledning lengter etter å forstå noe av de guddommelige ordene og deres betydning, kan vi være sikre på at vi har fått kyss av Guds ord.
- Origenes i: Peter Halldorf: Kysse spor. Luther Forlag 2002, side 202.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar