Takk far, men jeg ønsker noe djupere og nærmere hjertet. ”
“Nærmere mitt hjerte, sønn? Vel, la oss gå videre.” Da vi gikk lenger ned i korridoren, la jeg merke til to ting. Først ble lyset noe svakere og for det andre kunne jeg høre en svak dunk i det fjerne. Det hørtes ut som en tromme, og selv om jeg lurte på det, forholdt jeg meg rolig.
Neste bord var laget av lyspolert messing. På den la en fint laget trompet. Over døren ble skrevet "EVANGELISERING" med bokstaver nesten like lyse som solen. Vi stoppet foran bordet, og jeg ventet stille på at far skulle forklare denne tjenesten for meg. Han begynte å snakke. “Evangeliseringsavdelingen er veldig spesielt i riket. Messingbordet representerer Min dom mot synd. Trompeten innvarsler den gode nyheten at min sønn, Jesus, bar dommen på vegne av menneskeheten. Den strålende bokstaven er et glimt av det himmelske rike.”
Jeg funderte på disse tingene stille et øyeblikk. Det ville være en slik spenning å lede andre til nytt liv i Jesus. Det er så mange lidende mennesker som trenger den gode nyheten. Herren Jesus og Faderen fortjener å ha flere mennesker samlet rundt tronen i tilbedelse og tilbedelse. Gleder ikke hele himmelen seg hver gang en synder omvender seg? Jeg visste at denne tjenesten ville gi Faderen stor glede, men uroen i hjertet mitt ble sterkere.
“Å far, dette ville være fantastisk, men jeg føler at du fortsatt har noe mer for meg. Far, kan vi fortsette? ”
“Ja, sønn. Valget er ditt. La oss gå til neste bord. ”
Vi gikk lenger ned i korridoren, og kom til et bord laget av ren hvit albaster. På den var et stykke skifer og kritt. Over døren ble skrevet "LÆRING."
“Sønn, dette er også en veldig spesiell tjeneste for kongeriket. Det er så mange som har stort behov for riktig undervisning i Mitt sanne Ord; Ordet slik det er nedtegnet i Skriften og det som blir skjenket ut dag etter dag fra tronen. Det hvite bordet representerer renheten i det ordentlig lærte Ordet. Skifer og kritt representerer instrumentene til en instruktør for Guds ting. ”
Dette er det, tenkte jeg. “Det var dette jeg kom til bibelskolen for. Jeg vet at Herren har gitt et kall til undervisning på hjertet mitt. Og som far sa, det er sårt behov i Kristi legeme.”Jeg var akkurat i ferd med å fortelle far at dette var den jeg ønsket meg, da jeg følte at uroen ble enda sterkere i hjertet mitt. Jeg så nedover korridoren. Det var mørkt, men det virket som trommeslagene kom fra den retningen. Det ville ikke skade å se hva annet far hadde tilgjengelig.
“Far, dette er den jeg trodde var for meg, men nå er jeg ikke så sikker. Kan vi gå litt lenger? ”
"Selvfølgelig, min sønn."
Da vi gikk videre, la jeg merke til at lyset ble svakere og trommeslagene var mer tydelig. Jeg spurte far om det.
“Sønn, lysene blir svakere her når vi stiger lenger bort fra de mer åpne og offentlige departementene. Når det gjelder trommeslag, synes jeg det er best hvis du oppdager kilden til det selv. ”
Vi gikk lenger ned i korridoren og kom til enden. Tre bord var satt der; en på hver side, og en på enden. Vi stoppet foran bordet til høyre. Den var laget av rent sølv og skimret, selv i svakt lys. På det var et lite trekors. Over døren, skrevet med blodrøde bokstaver, var ordet "KJÆRLIGHET."
“Dette er en avdeling med djubder min sønn. Få kommer så langt. Sølvet representerer en ren reflekterende overflate for Min kjærlighet å skinne på. Korset er et symbol på Jesu offer, ved å demonstrere den ultimate kjærligheten til verden. De blodfargede bokstavene er et minnesmerke over blodet som ble utøst der. ”
"Kjærlighet?" Hvisket jeg. “Det er det denne sårende verden trenger så utrolig. Det er så få som virkelig elsker Guds sanne kjærlighet. Det ville være et enormt privilegium å bære Hans kjærlighet dit han ber oss om.” Likevel var lengselen i hjertet mitt fremdeles ikke tilfreds.
Vi snudde oss rundt for å se bordet på venstre vegg. Den var laget av svart ibenholt. På den var en enkel matte. Ordet "FORBØNN" var skrevet over døren. På selve døren sto dette spørsmålet; "Hvem vil stå i gapet?"
Faderen snakket stille. ”Den svarte representerer mørket og dybden av forbønn. Det er mørkt i lønnkammeret, og en forbeder må være villig til å gå ned i syndens djup for å redde den fortapte ved bønn. Lønnkammeret er det enkle verktøyet til forbederen. Det er så få forbedere, sønn. De færreste vil gjøre seg så tilgjengelige for Meg at de ikke vil forakte et verk som ikke ser ut til å være noe mens de i virkeligheten beveger hele universet. ”
“Å far, tenk å få være en sann forbeder. Å representere mennesket foran deg og representere deg foran mennesket. Jeg vil så gjerne kunne stå i kløften og be dine byrder for verden. Jeg vet at jeg ville fått lite jordisk anerkjennelse. Jeg ville være fornøyd med å vite at jeg var en del av berøringen din i denne verden. Men hva er den endelige avdelingen? ”
Vi gikk et lite stykke for å stå foran finalebordet og døren. Det var veldig lite lys og trommeslagene var ganske høy. Bordet var laget av rent gull og skinnet med et indre lys. På bordet lå et lite gyldent alter med røkelse brennende. Over døråpningen ble skrevet, med gullbokstaver, "Å VÆRE TIL FOR HERREN".
Far snakket veldig stille, knapt hørbar over trommeslagene. “Sønn, dette er en avdeling som veldig, veldig få velger. Gullet representerer guddommelighet. Alteret er et som står i det himmelske tabernakel og brenner duftende røkelse for meg. Denne avdeling vil ikke tjene for jordisk anerkjennelse. Verden og de fleste innen kirken tror kanskje du roter bort tiden din. Det er tjeneste for meg, ikke for å oppnå noe eller påvirke verden, men bare for å være min tilbeder, ledsager og venn. ”
Far sto der og så stille på døren. Jeg kunne ikke se ansiktet hans i det svake lyset. Jeg spurte ham:
"Far, hva er ditt ønske?"
"Sønn, du kan velge hvilken som helst, jeg gleder meg over all tro tjeneste."
Så jeg sto der stille og tenkte. Hva ville jeg egentlig gjøre med livet mitt? Det er så mange behov i verden, og i kirken. Så få var virkelig trofaste. Jeg visste at arbeiderne var få. Og likevel kunne jeg ikke riste det økende ønsket i mitt hjerte. Å tjene Herren? Ingenting annet; bare for å tjene ham. Hvor mange andre ville det være med meg? Ville familien forstå det? Hva med min kirke?
Da jeg grublet på alt dette, begynte jeg å tenke på hvor verdig Faderen var å bli tilbedt og elsket. Nettopp denne oppgaven ville være vår himmelske aktivitet, ifølge åpenbaringens bok. Kunne noen få av oss starte, nå? Da tenkte jeg på alt det Jesus hadde gjort for meg på korset.
Fantes det noe større jeg kunne jeg gjøre med livet mitt, likevel?
"Far, jeg velger denne døren, denne veien." "Er du sikker, sønnen min?" "Ja far, ganske sikker." "Godt, sønn, tre inn."
Da far snudde seg mot meg, kunne jeg se tårer strømme nedover ansiktet hans. Jeg stoppet i forbauselse. Før jeg kunne tenke på det, rakte jeg hånden opp og tørket tårene hans. Jeg skjønte da hva jeg hadde gjort.
"Far, tilgi meg. Jeg mente ikke å være så ufravikelig. ” Han rakte ned og klemte meg. “Sønn, vær aldri lei deg for det. Du har tørket tårene mine, og du vil gjøre det mange ganger igjen i denne tjenesten. Det er så mye i verden som bringer meg til sorgs tårer. Bare noen få får meg til glede!”
Med det åpnet far døren for meg og ba meg komme inn. Da jeg gikk inn, var det første som slo meg var trommeslagerne. Det var roligere i rommet. Jeg innså at det ikke var en trommeslager i det hele tatt, men hjertet hans som slo. Deretter så jeg noen komme til å omfavne meg. Jeg visste bare ved å se på ham at han var Jesus.
Hjertelig sa han, “Det er fantastisk å se deg her. Så du har valgt å tjene Faderen sammen med meg selv og de andre store menneskene i dette rommet. ” Sakte snudde jeg hodet. Enok, Abraham, Moses, Josva og mange andre stirret på meg med innbydende uttrykk.
"Med deg? Alle dere?" Spurte jeg forvirret. "Selvfølgelig! Hva tror du jeg gjorde i all evighet før det var noen skapelse? Jeg tjente Faderen. Og nå er jeg så glad for at du blir med oss i denne fantastiske plikten og alliansen.”
Jesus snudde seg deretter mot meg, hans uttrykk mer alvorlig. "Det er på tide at jeg gir deg denne dyrebare gaven." I hans hånd var en vakker utsmykket gylden nøkkel. Jeg ble forundret.
Så sa han, “Dette er nøkkelen til Guds hjerte. Det gjør at du til enhver tid har tilgang til Ham. Du forstår, dette er en hovednøkkel. I huset hans vil det passe til alle dørene du gikk forbi.”
"Fordi du velger ham og tjener til ham, vil du få forbønn, undervisning, evangelisering, kjærlighet og alle de andre departementene, for alle de mindre finnes i de større!"
Nå kom en dyp indre tilfredshet, dypt inne i meg, og jeg visste at jeg hadde tatt det riktige valget. Nå skal jeg jobbe med ham, i stedet for med ham.
Så hørte jeg Jesus si til meg:
"Kom min elskede! La oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene! La oss gå tidlig til vingårdene. La oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomster! Der vil jeg gi deg min kjærlighet." Høys 7,11-12
- Gabriel Hoffman.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c) Hentet fra Endtime Handmaidens and Servants quarterly Magazine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar