Barndomsminner, del 7

Stedet hvor jeg vokste opp var et godt og trygt sted å vokse opp. Men etter at jeg begynte på barneskolen, var det en tid på året jeg hatet. Da det kom snø, og snøen ble kram, så man kunne lagre snøballer. Jeg måtte gå et stykke for å komme til skolen. Til å begynne med fulgte moren min meg, men så ble det flaut. For ingen av de andre ble fulgt av foreldre.

En eller annen gang i 2.klasse begynte marerittet. En stor gutt, han var mange år eldre enn meg, begynte å kaste snøballer på meg. Han passet meg opp om morgenen på en bestemt plass, som jeg ikke kunne komme meg utenom. Det førte til at jeg gruet meg veldig til å gå på skolen, men jeg sa ingen ting hjemme. Jeg løp bare så fort beina bar meg forbi dette stedet, mens de knallharde snøballene suste rundt meg. Han hadde bygget opp et helt lager av snøballer. Jeg vet ikke hva galt jeg hadde gjort ham. Jeg hadde aldri snakket med ham. Da jeg senere ble en kristen, traff jeg ham igjen. Da ropte ham ukvemsord etter meg.

I førsteklasse fikk jeg kjærester. Jeg husker jeg kom hjem etter noen dager på skolen, og fortalte moren min at det gikk to jenter i klassen min som var verdens peneste, men hvem skulle jeg velge til å bli kjæresten min?

'Jeg syntes du skal ta begge to,' sa mor.

Det syntes jeg var et godt forslag. Slik ble det. Jeg hadde to kjærester. Ingen av dem visste noe om det. Ikke til dags dato.

Jeg syntes det var ganske moromt å gå på skolen. I friminuttene kastet vi gutta på stikka, mens jentene hoppet strikk eller vi hoppet paradis. Vi hadde frøken, og jeg husker at jeg syntes at hun var ganske streng. Spesielt en episode husker jeg godt. En av guttene i klassa var uheldig. Mens han sparket fotball falt han på bakken, og en av de andre guttene var så uheldig å tråkke på hsnda hans. Det førte til at huden på en av fingrene ble skrelt av, så blodet sprutet. Da kom frøken med bomull og plaster. Frøken la bomullen innerst, og plasteret utenpå. Han som kom til skade fortalte hvordan moren hans strevde etterpå med å få bomullen ut av såret, og hvor vondt det var. Det gjorde så inntrykk at jeg husker det som om det skjedde i går.

Når vi kom hjem fra skolen var det rett ut for å leke etter å ha fått en brødblinks av mor og et glass sjokolademelk. Da fortsatte vi gjerne å kaste på stikka. Jeg tjente noen femøriger på å åpne grinda for bonden som bodde ovenfor oss. Han kom kjørende med hest og slede om vinteren, eller vogn om sommeren, med en varm tønne med drank. For de som ikke vet hva drank er så er det potetavfall som de brukte for å fore gris og ku med. Vi bodde nærmest grinda, så jeg løp av gårde for å åpe og lukke, og det tjente jeg fem øre på.

Bonden hadde en bror. Han eide en bil. En Volvo PV. Den var grå. Broren var rausere når han kom kjørende. For å åpne og lukke igjen grinda betalte han 25 øre. For det fikk jeg en hel pose Polly peanøtter. Derfor var broren til bonden mye mer populær enn den gjerrige bonden.

fortsettes