Barndomsminner, del 9

Det var ikke mange bekvemlighetene hjemme sammenligmet med alt hva vi har i dag. Vi hadde utedo, med plass til to, med obligatoriske kongebilder på veggen. Bad og innlagt wc fikk vi først da jeg var tenåring. Fryser hadde vi ikke, men vi leide fryser hos 'Pållemann', en kjøpmann i nærheten av der hvor vi bodde og hos Ramsberg, som var tettstedets slakter. Søstera mi forteller at det var litt skummelt å hente mat i fryseboksen vår hos slakteren, for der måtte man ned i kjelleren. Der var det mørkt og trangt.

Jeg kan huske vi hentet kjøtt i fryseren. Kjøttet var pakket inn i brunt papir med hyssing rundt, og så hadde mor skrevet med vakker stråstilt løkkeskrift hva som befant seg inni pakken. Særlig til jul hentet vi frysevarer, godsaker som mor hadde spart til festdagene.

Til jul fikk vi også bersøk av en trivelig, flintskallet mann som solgte kristelige julehefter. Han het Asprusten, men jeg husker ikke lenger fornavnet. Bare at han var veldig blid. Han hadde god tid, og snakket med oss alle, særlig tanta mi som bodde i annen etasje. Hun var den eneste kristelig interesserte hjemme hos oss. Asprusten var pinsevenn og solgte 'Livets Gang', tror jeg det het og et blad til jeg ikke husker navnet på. Tanta mi kjøpte begge to, og så fikk jeg bla i dom. Så mange år etter husker jeg fremdeles at det gjorde inntrykk på meg å lese disse julebladene, fordi de inneholdt andre historier enn de jeg var vant med hjemmefra. Dessuten bar denne blide, flintskallede mannen med seg noe jeg den gangen ikke visste hva var: en atmosfære. I dag ville jeg ha gjenkjent dette som et Gudsnærvær.

Tettstedet hadde også en annen pinsevenn. Han var baker. Sverre Sveum het han, og hadde bakeriutsalg ved bussholdeplassen for Bybussen som gikk til Gjøvik. Alltid like blid, og med en god latter på lur, når du stakk innom for å kjøpe brød. Han hadde også så gode Skolebrød husker jeg, med rause gule vanilje-soler i midten. Men mor kjøpte ikke så mye brød hos ham. Det gjorde hun hos en annen baker, Odd Grindal. Han hadde nemlig Grisle-brød, og så hadde han så deilig marsinpan-kake. Hos ham kunne man kjøpe ett og ett stykke, pyntet med valnøtter.

To andre kristne jeg kjente til. var Victor Tande og Thor Wang. Førstnevnte var en mann med hatt, pertentlig påkledd. Han hilste alltid så elegant på alle, med på løfte på hatten. Far min gikk sjeldent eller aldri med hatt, men med sixpence. Så var han da også sosialdemokrat, og ikke borgerlig, som Tande. Tor Wang var kjent av alle, som en blid, omgjengelig mann, som gjerne stoppet for å slå av en prat med far min.

fortsettes