Dra omsorg for hverandre i de små tingene

Jeg har levd med den hellige David av Wales noen dager nå.  I perioder av livet har jeg stor glede, nytte og ikke minst imspirasjon av å følge i sporene etter hellige menn og kvinner. Det er mange ting som kunne nevnes om denne walisiske nasjonalhelgen, men jeg skal bare trekke frem en ting: hans vektlegging av å 'dra omsorg for hverandre i de små tingene.' Det kan gjerne stå som er motto over hans liv.

Vi må aldri forakte de små tingene. De, mer enn de store utgjør våre liv. Ubetydelige for andre enn oss selv kanskje, men likevel viktige for oss, og deler av et større puslespill som handler om våre liv, er de jo helt avgjørende. Så det gjelder å sette pris på dem, takke for dem, ta vare på dem. Mye i dag skal være så spetakulært, om det virkelig skal være noe. Er det fordi vi kjeder oss? Kanskje har vi det for godt, slik at vi ikke opplever de enkle gledene?

Mens jeg i tankene har vandret sammen med David, har jeg blant annet tenkt på følgende:

Hva med å lage deg en liten liste over mennesker vi har møtt i livet som har ved å ta vare på de små tingene har hjulpet oss til å fordjupe våre liv som en kristen? Og så takke Gud for hver eneste en av dem.

Velg en person du kan gjøre en velgjerning mot, uten at du kringkaster det for andre. En som sliter, en som er utrygg, en som er syk. Besøke noen, eller sende en blomst, for eksempel helt anonymt.

Stans opp og spør deg selv når en annens omsorg for de små tingene i livet har gjort deg oppmersom på Jesu omsorg og nåde overfor deg?