Englene - Guds tjenende ånder, del 7

Serafer er blendende vakre himmelske vesener, og kommer etter erkeengelen og engler i rang. Ordet 'seraf' betyr 'de brennende' eller 'de edle', og er beskrevet kun et sted i Bibelen, nemlig hos profeten Jesaja, hvor Jesaja får sitt sterke møte med den tre ganger hellige Gud. Dette er beskrevet i Jes 6,1-6.

Serafenes oppgave ser ut til å være å lovprise Guds navn og egenskaper i himmelen. Deres tjeneste er direkte knyttet til Gud og Hans himmelske trone. De svever over tronen - i motsetning til kjerubene, som har sin plass ved siden av tronen. De lovpriser Gud uten stans. Og Gud bruker dem, i følge Jes 6,7 til å lutre og rense Guds tjenere.

Profeten Jesaja som opplever disse ubeskrelig vakre skapningene, føler på urenhet, avmakt og gudsfrykt i møtene med serafene. 'Ve meg,' sier han, 'jeg er fortapt'. I møte med Guds renhet og renheten i de himmelske vesener, avdekker syndens heselighet. Jesaja kommer i syndenød, et begrep som nesten er blitt borte fra dagens kristelige vokabulær. Det betyr å se sin synd, og kjenne på fortapelsens mulighet og realitet. Det er en hjelpeløshet så stor at man føler seg avmektif og liten.

Serafene har vinger. 'Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han møttene og med to fløy han.' (v.2)

Serafenes prakt kan minne oss om den beskrivelsen profeten Esekiel gir av det han kaller 'de fire livsvesener', i Esek 1, men er nok ikke de samme. Livsvesenene Esekiel beskriver har bare fire vinger, mens serafene har seks, så de er nok egne himmelske vesener. Det sier noe om mangfoldet i den himmelske verden som venter oss.

KJERUBER

Kjerubene er i kunsten ofte fremstilt so noen godslige og lubne barn, men det stemmer ikke med Bibelen. De har stor makt og styrke.

Esekiel kapitel 10 beskrevet: de har vinger og hender, og er fulle av øyne og omgitt av hjul innni hjul.

Som jeg har beskrevet tidligere i denne serien er kjerubene sterke. De bærer Guds trone. I Esek 9,3 leser vi om Herren som har steget ned fra sin trone og hviler på kjerubene og flytter sin herlighet til Tempelets dørterskel, mens Han i kapittel 10,1 vender tilbake og inntar sin plass over dem igjen. I den stillheten som hersker etterpå, ser vi kjerubene som voktere av helligdommens sørside. De står slik at de ser mot byen, og blir dermed vitne til hvordan Herren gradvis trek ker sin herlighet tilbake fra Jerusalem.

Lyden av kjerubenes vingeslag er et tegn på at store og viktige begivenheter følger, jfr 10,5.

Esekiel 10 viser oss at det er en forbindelse mellom kjerubene og nærværet av Guds herlighet. Uavbrutt forherliger de Gud.

Salme 80,1: 'Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet.'

Salme 99,1: 'Herren regjerer, folkene bever. Han er den som troner over kjerubene, jorden skjelver.'

Styrken og makten kjerubene har, vises tydelig i 1.Mos 3,24 da det er de Gud gir ansvaret med å vokte veien inn til Guds paradis:

'Han drev menneskene ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.'

fortsettes