Bønnens OG NÅDENS ÅND

Bønn og nåde hører sammen, og kan ikke skilles fra hverandre. Gud vil utøse 'bønnens OG NÅDENS ÅND' leser vi hos profeten Sakarja. Jeg har derfor tenkt at en forbeder er en som gjennombløtes av Nådens Ånd, i en slik grad at han eller hun ber bønner helt etter Guds hjerte. Nådens Ånd vil prege et bønnens menneske.

Når vi ber for andre vil vi derfor aldri noe vondt for den vi ber for. Heller ikke for våre fiender. Profeten Samuel gråt når Saul ble avvist. David sørget over Sauls død. 

Derfor ble jeg overrasket over hva en Facebook-venn av meg kunne fortelle om Ruth Bader Ginsbergs død. Min Facebook-venn sørget over den amerikanske høyestrettsdommerens død, selv om han ikke var enig med henne politisk. Men han sørget også over flere profetiske røster i USA som feiret dem selv fordi de hadde forutsagt hennes død. Vel, man behøver ikke å ha profetiske gaver for å forutse at en 87 år gammel kreftsyk dame ikke har lenge igjen. Min Facebook-venn sørget over den mangel på repekt og karakter disse 'profetene' opptråde med rett etter hennes død. Hun er engang lagt i graven.

'Hver dag,' skriver min Facebook-venn, leser han posteringer på Facebook fra den og den 'profeten' som deklarerer at nå er tiden inne for at deres 'profetiske' røst skal bli hørt. Min Facebook-venn skriver at han gleder seg over at nye profetiske røster vokser frem, MEN, skriver han:

'Jeg utfordrer dere til å stå frem med 'profetiens Ånd', som er 'Jesu vitnesbyrd'. Stans opp et øyeblikk og reflekter over Jesu karakter. Jesus feiret aldri en fiendes død, i stedet gråt Han over en ny som gikk glipp av sin besøkelsestid. I dette øyeblikk i historien, trenger vi ikke flere profeter. Vi trenger modne profetiske røster.'

Jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg forundres over den hardhet og hevngjerrighet som enkelte kristne gitr uttrykk for, men det er ingen som helst tvil at det de gir uttrykk for er 'en annen ånd' enn Jesu ånd.