En hyllest til hvite-russiske kvinner og en oppfordring til forbønn

Hvite-russiske kvinner er modige. Det har de vist lenge. Mange av dem står fremst i frontlnjene for å få fjernet despoten Alexandr Lukasjenko. Men det sier mye om regimet til Lukasjenko når sikkerhetspolitiet i forrige uke svært brutalt banket opp en gruppe bestemødre som demonstrerte fredelig for demokrati og rettferd i hjemlandet sitt.. Et regime som angriper forsvarsløse kvinner, viser ikke bare sitt stygge ansikt, men har i lengden tapt. Det er bare et tidsspørsmål før Lukasjenko er borte fra maktens tinde.

Mandag manet den hvite-russiske oposisjonslederen, Sviatlana Tsikhanouskaya (bildet) medlemmene av EUs utenriks. og menneskerettighetskomite til å fortsette å støtte 'skapelsen av et nytt Hvite-Russland.

I sin hilsen understreket Tsikhanouskaya at den pågående oppstanden i Hvite-Russland ikke handler om 'en geopolitisk revolusjon. Den er verken pro-russisk, eller anti-russisk, ikke pro-EU eller anti-EU. Den er ganske enkelt pro Hvite-Russland og en demokratisk revolusjon.'

Videre snakket hun om at et nytt Hvite-Russland er i ferd med å stå frem siden i sommer, et Hvite-Russland ledet av kvinner.

'Vår kamp er en kamp for frihet, for demokrati og for menneskelig verdighet. Den er eksklusivt ikke-voldelig og fredfull. Vi krever bare tre ting: At fanger settes fri, at det blir slutt på den politiske volden og at det avholdes nye, frie og rettferdige valg.'

Jeg har holdt meg løpende orientert om det som skjer i Hvite-Russland via mine kontakter i den hvite-russiske bønnebevegelsen og gjennom Den europeiske baptistføderasjonen, og vil gjerne fortsette å be norske forbedere om å be for det som skjer i Hvite-Russland. Ikke minst for de som sitter fengslet.

Jeg har aldri vært i Hvite-Russland selv, men under en av mine reiser i Russland var jeg helt på grensen. Da var jeg inne i en frem til da hemmelig russisk militærleir, en av de såkalte 'hvite-byene', som ikke sto på noe kart, men var topp hemmelig for omverdenen. Inne i denne militærleiren var jeg vitne til en dåpshandling. Kona til en av offiserene ble døpt i en tjern inne i et skogsholt. Etter den sterke dåpshandlingen gikk vi hjem til kvinnen, og der fikk jeg anledning til å tale Guds ord. Det var stort.