Rodney W. Burton fra Belfast er en veldig god venn. Mange kjenner ham fra den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud, hvor Rodney har deltatt gjennom flere år. Her har han delt sterke vitnesbyrd, profetiske ord og sunget seg inn i våre hjerter. I går delte han et sterkt vitnesbyrd om hva Gud gjorde for ham i Estland, ikke lang tid etter at han ble en kristen. Med hans tillatelse har jeg oversatt det til norsk. Bildet av oss to ble tatt i april i år, kort tid før jeg ble hjerteoperert. Rodney var 21 år da dette hendte som han nå skal fortelle:
I 1994 etter bare å ha vært kristen 6 måneder, var jeg på en øy vest for Estland etter Sovjetuninonens sammenbrudd.
Jeg gikk rundt med invitasjon til en åpen kveld i en kirke og uten å vite det havnet jeg i en sammenkomst for nynazister. Jeg ble umiddelbart konfrontert med gjenglederen, han var massiv og gal. Gjengen hans omringet meg sakte for å lytte. Gjenglederen snakket til meg og sa hvem er du? Og hva vil du? Så jeg ga ham invitasjonen. Han så på den en god stund og brettet den og la den i lommen. Han sa da, "er du kristen?" Jeg sa ja, "er du fra Belfast". Han snakket om problemene i Nord-Irland og jeg snakket om verden jeg vokste opp i. Så sa han:
"Er du her for å tolke drømmen min?"
Dette overrasket meg, og jeg sa til ham at jeg ville lytte og be til Gud om svar.
Han sa at han så 12 lys på en stor gulllysestake. Hver natt hadde han sett et lys gå ut, og det var bare tre lys igjen.
Jeg trengte ikke å be da jeg bare fikk det for meg hva det handlet om. Så jeg fortalte ham at hvis du ikke omvender deg og gir livet ditt til Jesus, vil livet ditt innen tre dager bli låst ut som et lys blåses ut.
Han sa "OK", og jeg dro derfra.
Samme dag var jeg på en annen del av øya med Operasjon Mobilisering og jeg gjorde et dramastykke for første gang. Jeg var Jesus i dramaet. Jeg husker at jeg var så fylt med hans nærvær da jeg utsatt for korsfestelsen. Da jeg spilte denne scenen, fikk jeg øyekontakt med en ung tenåringsjente på baksiden av hallen. Jeg flyttet høyre arm ut for å bli spikret til korset og deretter venstre arm opp for å bli spikret (selvfølgelig ikke virkelige negler) da hun plutselig smalt i gulvet. Vi løp bort for å se om hun hadde det bra, og hun hadde det største smilet noensinne. Hun ga livet sitt til Herren der og ble også døpt.
Hun inviterte oss på middag med teamet hjemme hos henne. Vi gikk inn i hjemmet hennes, og det var helt crazy. Det var malt rødt som blod og hadde svarte bjelker. Det var trolldom overalt i rommet, og vi skjønte da at foreldrene hennes var et lesbisk par. Faren hennes hadde reist da hun ble født, og moren startet et forhold til en kvinne. Jeg begynte å be, og så snart jeg gjorde det, slo moren på TVen og la på en ponografisk video. Jeg kunne ikke tro det. Hele situasjonen ble guffen og ubehagelig. Det var en kamp. Jeg ba henne om å slå av videoen, da den ikke var passende. Hun skrudde av den.
Den unge jenta som hadde gitt livet sitt til Herren fortalte mamma om frelsen og at hun dro hjemmefra og flyttet ut. Det var fullstendig galskap.
Etter dette dro vi til møtet, som jeg hadde invitert den nynazistiske gjengelederen til. Da vi gikk inn i den lutherske kirken vi brukte, var menigheten på den ene siden og den nynazistiske gjengelederen på den andre. Han var kjent for alle der. Han lyttet til alt vi hadde å si på møtet, og etter det ba han Herren inn i livet sammen med teamet. Du kunne se Herrens nærvær over ham.
Gud er god.
Alt dette skjedde på en dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar