En teolog er en beder

Hva tenker du når du hører ordet 'teolog'. Kanskje: skolert, lærd, teoretiker. De færreste, kanskje, ville tenke på bønn, men den opprinnelige betydningen av ordet 'teolog' var en som ba! Dessverre er ikke bønn en stor del av teologenes læreplan. 

Men rumeneren Dumitru Staniloae (1903-1993) var en teolog i ordets rette betydning. I dag er det hans minnedag. Fader Dumitru sovnet stille inn i Bucuresti 5. oktober 1993, 90 år gammel. Selv definerte han ordet 'teolog' slik: Å være teolog krever Åndens opplysning, hjertets renselse, stadig bønn og en lengsel etter hellighet.

Han ble født i byen Vladeni i Transylvania vest i Romania 16.november 1903. Fader Dumitru vokste opp blant bønder, og dette skulle prege ham livet ut. Nærheten til det vakre transylvanske landsskapet: elvene, skogene og fjellene kom til å prege hele hans teologiske tenkning livet ut: forvandlingen av hele kosmos gjennom Kristus. Kristus, er for fader Dumitru, selve nøkkelen til mennesskets mysterium. Det er bare i lys av inkarnasjonen at vi kan forstå vår identitet og bli sant menneskelige. 

Dele hele begynte da Dumutru var 10 år gammel. Da fant han farfarens Bibel, og ble straks fengslet av innholdet. Foreldrene forundret seg over at han kunne sitte timesvis ved kjøkkkenbordet og lese. Hans mor forstod at Guds kall hvilte over ham, og oppmuntret ham til å bli prest. I årene 1922-1927 studerte han ved et ortodoks presteseminar i den rumenske byen Cernauti. Men det vekket avsmak hos fader Dumutru. Ved dette presteseminaret møtte han for første gang påvirkningen fra den vestlig akademiske teologien som han senere skulle reagere så sterkt imot. Han studerte også utenlands: i Athen, München, Paris og Berlin.

Fader Dumitru er kjent for sine oversettelser av tekster av Gregorios av Palamas, som han senere skrev flere verk om. Mest kjent er han for sin oversettelse av: 'Filokalia' til rumensk. Det tok ham 45 år og resulterte i fem bind med kommentarer, sammenlagt 4650 sider.

Selv im han hadde djup sympati med det monastiske livet, valgte han å gifte seg og stifte familie.

Etter 2,verdenskrig flyttet den ortodokse presten til Bucuresti, der han ble professor ved det teologiske fakultetet. Denne stillingen hadde han fra 1947 og frem til 1973. Dette var en svært vanskelig tid for kirken hvor den ble utsatt for trakasseringer fra det kommunistiske regimet.

I 1958 ble fader Dumitru arrestert og tilbragte 5 år i fengsel og konsentrasjonsleir. Da han senere ble spurt om denne tiden, svarte han bare at det er normalt for en kristen å bære sitt kors og det er ikke noe å snakke om. Men senere kunne han vitne om hvordan årene i konsentrasjonsleiren var år der han kunne be Jesusbønnen uavbrutt.