Ikke på min vakt - om kallet til forbønnens tjeneste, del 8

 Vi møter ordet 'forbønn' i dets reneste og opprinnelige betydning i Rom 8,26-27 og v.34: 

'På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, med Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil, for Ånden ber de hellige etter Guds vilje... Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.'

Her anvendes begrepet 'forbønn' i sammenheng med Den Hellige Ånd og Guds Sønn. Dette viser betydningen av forbønnens tjeneste. Andre og tredje person i Guddommen er opptatt med dette. Vi kan derfor ikke ha eller avansere til noen større eller noen mer betydningsfull stilling i Guds rike. De som kalles til og trer inn i selskap og samfunn med Sønnen og Ånden og med de største av Guds tjenere gjennom hele den hellige historien.

Den opprinnelige betydningen av ordet 'forbønn' før det anvendes av apostelen Paulu handlet 'om å møte en betydningsfull person', for eksempel en konge, og siden vinne dennes fortrolighet og vennskap. Deretter kunne man anvende dennes vennskap til å komme fram med ønsker om noe som kongen i kraft av sin stilling og makt skulle kunne gjøre for sin venn. Et eksempel på dette er dronning Ester. Det eksemplet skal jeg komme tilbake til senere i denne serien.

Men en forbeder er ikke bare en som besøker kongen, men en som forblir i kongens nærhet og vinner hans gunst.

Vi merker oss at Den Hellige Ånd går på djupet og ber 'med sukk uten ord'. Med 'usigelige ord', heter det i en annen oversettelse. Slik er det med forbederen. Han eller hun vet ofte ikke hva de skal be om. Da leder Ånden oss inn i de djupe sukkene, den ordløse bønnen som bare Ånden kan tyde. Men disse sukkene berører Guds hjerte. Dette er ikke sukk vi lager oss selv. De fødes fram. Dette er et djupt Åndens verk i våre liv, og som utenforstående ikke forstår seg på. 

Dette viser oss også at forbønnens tjeneste berører vårt følelsesliv. Vi blir grepet av det vi ber for eller omstendighetene vi omgir oss med. Vi ser dette i Jesu liv:

'Og da han så folkemengdene, fikk jan inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter...' (Matt 9,36)

fortsettes