Ikke på min vakt - om kallet til forbønnens tjeneste, del 5

Profeten Esekiel (bildet) ble kalt til å være 'en vekter for Israels hus'. (Esek 3,17) Vekterens eller vaktmannens kallsbrev beskrives så for oss i kapittel 33 i denne profetboken:

'Herrens ord kom til meg og det lød så: Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar ut blant seg en mann og setter ham til vekter for seg, og han ser sverdet komme over landet og blåser i hornet og advarer folket...' v.1-3

Det er to ting vi kan merke oss når det gjelder denne vektertjenesten. For det første er det Gud som kaller Esekiel til å bli en vekter. Det er ikke en tjeneste man velger seg. Vektertjenesten beror på Guds kall, og den stadfestes av folket. Det er altså en betrodd tjeneste. Jeg tviler på at Esekiel meldte seg frivillig til å være en vekter eller vaktmann. For du skal ikke lese lenge i Esekiels bok før du oppdager at dette kallet ikke var særlig attraktivt og hyggelig. Gud kalte profeten Esekiel til å bli et profetisk tegn, og noe av dette kallet innebar å gjøre en del merkverdige ting, som førte Esekiel langt utenfor hans komfortsone. Gud taler til folket gjennom Esekiel gjennom profetier, profetiske symbolhandlinger, lignelser, tegn og symboler for å dramatisere Guds budskap til et folk som gjør opprør mot Gud. Folk flest måtte tro at Esekiel var spik spenna gal, og han var en svært upopulær mann i manges øyne.

Det andre vi skal merke oss er at Esekiel var en vekter som hørte fra Gud og som ga et tydelig ord fra Herren med en advarsel til folket. Han ga ikke profetiske ord i hytt eller pine eller på bestilling, som enkelte profetiske røster gir i dag, men han ventet til Herren hadde talt til ham. Først da ga han videre et ord fra Gud. Merk også at advarselen kommer fra Gud, ikke fra Esekiel. Vi ser dette tydelig i vers 8-9 i det samme kapitlet:

'Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø! Og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sine misgjernings skyld. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd. Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men har reddet din sjel.'

fortsettes