Apostelen Andreas

Den siste dagen i november er en av det hellige årets aposteldager. Denne gangen til minne om apostelen Andreas. Navnet Andreas er ikke hebraisk, men gresk. Det sier noe om tiden han levde i. Gresk språk og kultur var ikke noe perifert, selv ikke i Galilea-området, den gangen. Heller tverr imot. Det sier noe om at familien hans var kulturåpen. Som hans far Jona og hans bror Simon livlærte de seg som fiskere.

Både Andreas og hans bror Simon, var det jødene kalte 'tsjaddiker', gudfryktige mennesker som lengtet etter Messias. De var blant disiplene døperen Johannes hadde. Tsjaddikerne var de 'rettferdige', den stille 'resten' i Israel, som ydmykt holdt fast ved Guds ord og som ivrig gransket det profetiske ordet. Andreas er også Nytestamentes aller første evangelister, for når han funnet ut hvem Messias var, styrter han avgårde for å forttelle det til bror sin.

Andreas er også den første til å oppdage gutten med de to fiskene og de fem brødene. Kanskje ikke så underlig at han i den bysantinske liturgien omtales som 'protokletos', 'den første som ble kalt'.

Andreas hadde altså evnen til å se, både i bokstavelig som i overført betydning. 

Andre gangen Andreas spesielt nevnes i evangeliene, er når Jesus taler om de siste tider, og Han forteller at Tempelet i Jerusalem skal ødelegges. Da vil Andreas vite når dette skal skje. Det sier meg noe om at Andreas var opptatt av det profetiske ord hele livet. Og da tydeligvis profetiene om Jesu første og andre komme. 

Tredje gangen evangelieberetterne er innom Andreas spesielt, er når noen grekere gjerne vil treffe Jesus. Evangelisten par excellence leder dem til Ham. 

Så betrakter da også tidlig kristen tradisjon Andreas som den greske verdenens apostel. Den ortodokse tradisjoenen som sågar den første patriarken av Konstantinopel. Og ifølge den samme tradisjonen led Andreas martyrdøden på et X-formet kors. I ettertiden kalles nettopp dette korset for et Andreaskors.