Jo mer man modnes som menneske, jo mer forstår man at man må våge å leve med undringen og dermed med solørsmålene. Hvis ikke blir troen bare ord ig intelektuelle formler som vi abonnerer på. Vi trenger derfor å øve oss på å omfavne et imperativ: stille spørsmål. Ikke for spørsmålenes egen skyld, men forå lodde djupere og få en djupere innsikt i hvem Gud er. Noen sannheter kan bare bli kjempet for å finne, og omfavnet gjennom å bli klar over hva svaret er.
Vi må aldri være redd for de oppriktige spørsmålene.
Når vi står ansikt til ansikt med det faktum at livet er komplekst, rotete og fullt av paradokset, ot verden endrer seg med hurtigtogsfart, finnes det sjeldent raske og lettvinte svar. Derfor bør vi velge en annen tilnærmelsesmåte, nemlig å leve spørsmålene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar