Profetisk: De åndelige røttene til initiativtagerne til Balfour-erklæringen

Den siste månedsrapporten fra Den europeiske koalisjonen for Israel har med noen svært interessante opplysninger om de to hovedinitiativtagerne og første pådriverne til Balfour-erklæringen, utenriksminister Arthur Balfour, den første jarlen av Balfour og Storbritannias statsminister David Lloyd George. Som kjent vqr det 100 års jubileum for Balfour-erklæringen i 2017 og det i år 100 års jubileet for San Remo-resolusjonen.

Robert Lloyd George skriver i sin bok: 'David and Winston' (Overlook Press 2005) følgende:

"Lloyd George var ikke som andre medlemmer av kabinettet, utdannet på offentlige skoler med greske og latinske klassikere; han ble oppfostret i Bibelen. Gjentatte ganger bemerket han at han bedre gjenkjente bibelske stedsnavn enn navnene til slag og fronter under den europeiske krigen. Ulikt kollegaene sine, var han oppmerksom på at det var eldgamle tendenser i britisk evangelisk og ikke-konformistisk tankegods som var i favør av jødenes tilbakevending til Sion, en linje av kristen sionisme som strekker seg tilbake til puritanerne."

Ifølge månedsrapporten fra Den eutopeiske koalisjonen for Israel hadde "Arthur Balfour en lignende religiøs bakgrunn. Som Max Egremont anmerket i biografien til Arthur Balfour (Balfour, Collins, London, 1980): "For Balfour kom diplomatisk opportunisme and personlig idealisme sammen i denne erklæringen. I Weizmann hadde han møtt en inspirerende artikulator av et budskap som tok ham tilbake til de strenge prinsippene hentet fra Det gamle testamentet, som han hadde lært av sin mors lavkirkelige tro og presbyterianismen fra det skotske lavlandet. Mot slutten av livet hans sa han at i det store og hele så følte han at det han hadde vært istand til å gjøre for jødene, var de tingene han så tilbake på som det som det var mest verdt å gjøre."