Bønn i skumle og utrygge tider som vår

 I Vesper-bønnen, eller kveldsbønnen, for tirsdag ber vi under forbønndelen i den kommunieten jeg tilhører følgende:

"Bær våre liv i dine hender, og la oss få dø i din fred når vår tid er til ende."

Det er en god bønn å be. Vi snakker jo ikke om døden. Den er fremdeles et tabuomårde - kanskje mer enn noe annet. De siste årene har vi jo fjernet det ene tabuet etter det andre, men få vil snakke om døden. Derfor er det godt når man kan be en bønn som denne, så naturllig, så full av tillit og lengsel. Det gir en trygghet, når Gud bærer våre liv, i sine hender. I en skremmmende og utrygg tid som vår trenger vi å minne hverandre om det. 

Min bønn har i mange år vært denne, før jeg legger meg til å sove: 

"Kjære Jesus, om jeg våkner, så er Du hos meg. Om jeg ikke våkner, så er jeg hos Deg."

Så ber jeg:

"I din hånd overgir jeg min ånd, du forløsr meg, Herre, du trofaste Gud." (Salme 31,6)