Kristus - den evige Sønnen - djupdykk i Johannesprologen, del 1

Det er A.W Tozer som har sagt: 'Vi må grunne på Guds evige natur om vi skal være i stand til å tilbe som vi skulle.' Med disse ordene i bakhodet tar jeg for egen del fatt på et djupdykk i den såkalte Johannesprologen, hvor Kristus-mystikeren, apostelen og seeren Johannes, tar utgangspunkt i evigheten. Jeg skal studere den i denne adventstiden, så får vi se hvor langt jeg kommer, og hvor mye jeg vil publisere av det jeg finner. Først, en liten introduksjon:

Om Evangeliet etter Lukas er det vakreste av de fire evangeliene, er Evangeliet etter Johannes overlegent i sine høyder og djup og tankenes klarhet. Det er tydelig skrevet av en mystiker, en som under Åndens inspirasjon søker meningen med ordene bakenfor bokstavenes ytre. Det bildet som Johannes maler av Kristus fanger våre våre hjerter og sinn, på en måte som ingen andre kan. Språket er som et klart kildevell, men vi vil aldri klare å lodde djupene i denne kilden. Slikt er det med alt Guds ord, men Evangeliet etter Johannes står i en særstilling i så måte.

Men la meg forklare hva jeg legger i begrepet Kristusmystiker, og da tyr jeg til noe min venn teologen Joachim Grün skrev om Edin Løvås, for noen år siden: 

"'Edin likte begrepet 'Kristusmystikk' fordi det var det som sammenfattet hans anliggende: Kristus over alt tilstedeværende, alt gjennomtrengende, oppstanden nærværende, boende i våre hjerter. Han hadde erfart Jesus Kristus i noen mystiske øyeblikk, men særlig gjennom Jesusmeditasjonen. Og det hadde gitt ham inspirasjon til å beskrive denne totaliteten, denne helheten, det som omslutter, ved å formulere en bønn som er blitt retreatbevegelsens bønn fram for ale andre:

Herre Jesus Kristus,
du er over meg,
du står her foran meg,
du er under meg,
du er også bak meg,
du omgir meg på alle sider,
du er ved min høyre side,
du bor i mitt hjerte,
du er ved min venstre side,
du gjennomtrenger meg helt,
du elsker meg, Herre Jesus.'

La meg understreke at den mystikk jeg snakker ikke har noe som helst med Østens mystikk å gjøre. Absolutt ikke.

Den nye bibeloversettelsen av 2011 har gitt oss tilbake det greske ordet 'mysterion', som tidligere er blitt oversatt 'hemmelighet'. Pinsevennen Egil Strand skriver i sin 'Håndbok for Det nye testamente' at 'Mysterion brukes i Det nye testamente om en guddommelig sannhet eller plan som tidligere har vært skjult, og som intet menneske av seg selv har kunnet få innsikt i og må åpenbares...' (Egil Strand: Håndbok for Det nye testamente. Filadelfiaforlget, side 334)

Wilfrid Stinissen definerer en Kristusmystiker som en person 'som tilhører Gud så fullstendig at Gud kan gjøre han vil i ham og gjennom ham. ....Uten mystikerne er det en fare for at vi ser på kristendommen som et kaldt og dødt skjelett av læresetninger og moralske oppfordringer. Mystikerne viser oss at skjelettet faktisk er en levende kropp, og at kristendommen er fullt av liv som gjør oss lykkelige. Ved sitt egtet eksempel lærer de oss at Gud kan gjøre et menneske beruset av kjærlighet og glede." (Wilfrid Sinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 40).

Kristusmystikeren Johannes starter sitt evangelium i evigheten - intet mindre. Det er der mitt studium av av prolofen som innleder dette evangeliet også starter.

fortsettes