Jeg tenker på den samtalen Jesus har med den samaritanske kvinnen når jeg leser det tiende verset i prologen: 'Han var i verden, og verden var blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.' Det er jo det samme Jesus sier til kvinnen ved brønnen: 'Om du hadde kjent til Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.' (Joh 4,10)
Det er jo dette som er menneskenes største tragedie, at de ikke kjenner Guds gave! Det trengs åpenbaring for å forstå hvem Jesus er.
En dag befinner Jesus seg i området rundt Cæsarea Filippi. Da spør Han disiplene om hvordan de oppfatter hvem Jesus er? De svarer: 'Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene,' 'Og dere?, spør Jesus.Da er det at Peter avlegger den gode bekjennelsen: 'Du er Messias, den levende Guds Sønn.'
Dette, sier Jesus, er ikke noe Peter har funnet på av seg selv. Det er blitt ham åpenbart: 'Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette harikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.' (Matt 16,13-17)
Verden lever i uvitenhet om Guds gave. Derfor er vi som mottatt den skyldig i gi den videre! Gaven - Jesus - må deles med alle. Det er en disippels kall.
Med Johannes' egne ord: 'Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evbige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere...' (1.Joh 1,2-3a)
Også for oss er dette evige li blitt åpenbart. Vi har sett og vi har hørt. Derfor forkynner vi. Så får Den Hellige Ånd pakke opp Guds gave for den enkelte. Det er ikke vår ,opphave å overbevise eller overtale andre. Det er Åndens oppgave.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar