For Johannes var livet en person. Det er Sønnen. Han er det evige liv. Johannes vitner om at dette evige liv har vært 'hos Far'. Hvordan kan han skrive slikt. Hva vet han om det? Jo, dette livet 'ble åpenbart for oss'. Det er hemmelighetn! Dette må åpenbares for oss! Det er Helligåndens oppgave: avdekke for oss hvem Jesus er. For å forstå med vårt hjerte, må vi ha Åndens lys og Ånden må åpenbare det for oss. Hvis ikke blir Jesus bare en god morallærer, og vi vil søke svarene utenfor Ham. Men åpenbarer Helligånden for oss Jesus, vil vi forstå og erfare at Jesus er livet. Han er det evige livet. Den kinesiske husmenighetlederen Watchman Nee, sa ved en anledning at Gud gir oss ikke en masse ting som svar på vår bønn. Han gir oss Jesus. Alltid mer av Jesus. Det er svaret på all vår lengsel.
Jesus sier det jo selv: 'Jeg er ... livet.' (Joh 14,6)
Skal dette bli mer enn ord, må det åpenbares for oss.
Apostelen Paulus avdekker for oss denne hemmeligheten, eller mtsteriet, for oss i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Kolossai:
'Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blanr dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider jeg og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.' (Kol 1,25-29)
'Kristus i dere', er en alternativ oversettelse til 'Kristus blant dere'. Begge deler er riktig.
Vi merker oss i denne sammenengen at håpet om herligheten er Kristus. Og: 'det er ham vi forkynner'. Ikke alt det Kristus gjør, men HAM SELV! Det er den fulle visdom. For Kristus er visdommen personifisert! Det fremkommer veldig klart i 1.Kor 1,30: '... Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.'
En som hadde oppdaget denne hemmeligheten var DeVern F. Fromke (1923-2016). I sin bok: 'Guds evige hensikt', forutseende oversatt av Andreas Haga og Jan Kr.Viumdal og utgitt av Logos forlag i 1975, skriver Fromke:
"Vi er ofte ikke klar over det, men til og med som troende vil vi enten ha mennesket eller Gud i sentrum for vår anskuelse. Det er ingen andre muligheter. Enten er Gud universets sentrum og vi må innordne oss deretter, eller så har vi satt oss selv i sentrum mens vi hele tiden forsøker å få alt til å dreie seg om oss. Når denne sannheten går opp for oss, vil vi med forundring oppdage hvordan tilbøyeligheten til å la alt kretse om mennesket har sneket seg inn i nesten all forkynnelse og undervisning. Dette er tilfelle også når det gjelder undervisning om de såkalte 'dypere' åndelige sannheter. Så lenge menneskene er ofre for denne gale anskuelse og måte å nærme srg sannheten på, kan de ikke unngå å sette seg selvi sentrum. Og når sentrum er galt, må alle våre synspunkter og vurderinger også bli gale.... Vi trenger å finne den tapte mynten, sannheten om vårt rette sentrum, og at vi vil ta konsekvensen av sitt nye syn og aksepere et nytt sentrum. Da vil hele kristenlivet bli forvandlet fra kunnskap om mennesket til kunnskap om Gud, fra å ha mennesket i sentrum til å ha Gud i sentrum. Da først har en forutsetning for å kunne forstå alle andre sannheter.' ;(side 13)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar