Kristus - den evige Sønnen, et djupdykk i Johannes-prologen, del 6

Under visse omstendigheter kan mørke være noe skremmende. Det kan inneholde fare, brå død, det kan tynge en sjel som er knuget av undergangskreftene. Bibelen forteller om to riker, som står i diamentralt motsetning til hverandre: Mørkets rike og Lysets rike. Den nye fødsel beskrives av apostelen Paulus som en overgang fra døden til livet, fra mørke til lys: 'For han  har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.' (Kol 1,13) 

I Efeserbrevet skriver Paulus om 'verdens herskere i dette mørket,' (Ef 6,12) og i sitt første brev skriver Johannes at 'hele verden ligger i det onde' (1.Joh 5,19) 

Men dette onde mørket er ikke ugjennomtrengelig! Det finnes et lys som splitter mørket, trenger igjennom det, og det er JESUS. 

Våre norske bibeloversettelsrr gjengir vers 5 av prologen litt forskjeelig, og dermed får vi frem nyansene i det greske språket:

'Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunndet det.' (2011)

'Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke i mot det.' (Norsk Bibel 88/07)

'Lyset skinner i mørket, og mørket forstod det ikke,' (Bibelforlaget)

Prologens femte vers må sees i sammenheng med Messiasprofetiene hos profeten Jesaja: 'Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i framtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram... For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnry Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste...' (Jes 9,1-2 og v.6)

Jesus er lyset som skinner i mørket. Ikke som en metafor, men som virkeligheten. For lyset er en person. 

forsettes