Kristus-mystikeren Jan Ruysbroch

I går feiret vi minnet om Jan Ruysbroech (1293-1381), også kjent som Kristus-mystikeren fra Flandern. Jan hadde sin tjeneste som prest i en kirke i Brussel, men var også munk i en klosterkommunitet i Groenendael. Han hadde stor kjærlighet til Bibelen, og studerte den flittig. På grunn av sin troskap mot Bibelen hadde han ikke mye til overs for tidens spekulative skolastiske teologi. For bror Jan var det utforskningen av det indre livets åpne landsskap som opptok hans liv og hans tid. Dette skulle han skrive bøker om. Den mest kjente er: Det åndelige bryllupet. Denne boken ble oversatt til norsk i 1995 av Kåre Langvik-Johannessen og utgitt på Solum forlag. I antologien 'Vestens mystikk' finnes også: Forklaringens lille bok. Den utkom i 2005. Jan Ruysbroech er tydelig inspirert av blant annet apostelen Paulus, Augustin og Mestereckhardt. 

Jan, hvis etternavn også skrives Ruusbbroec, kom fra den lille landsbyen Ruusbbroec, som ligger cirka fem kilometer sør for Brussel. Han virket som prest frem til han var omtrent 50 år gammel. Noen høyere teologisk utdannelse fikk han aldri, men i sine skrifter henviser han gjerne til 'den indre skolen'.

I 1343 blir lengselen etter et djupere åndelig liv for sterkt og han gjør oppbrudd sammen med to andre prester drar han til Zonien-skogen sør for Brussel for å vie seg til det kontemplative livet. Der etablerer de en kommunitet, og seks år senere, i 1349, ble Groenendal-kloster opptatt i Augustinerordenen. 

Under bror Jan's ledelse vokser fellesskapet til å bli en stor kommunitet og ble snart et senter for åndelig veiledning. En av de som besøkte dette ånelige senter var en annen kjent Kristus-mystiker, Johannes Tauler, hvis skrifer skulle få så stor betydning for Martin Luther og vår egen Hans Nielsen Hauge.

Da bror Jan døde 2.desember 1381 ble han allerede da ansett å være en hellig mann. Han ble opphavet til en vekkelsesbevegelse som skulle gå under navnet 'devotia moderna'. Den fostret personer som Thomas a Kempis og Nicolaus Cusanus. Sentrum i denne vekkelsesbevegelsen var den personlige overgivelsen og kjærligheten til Kristus.