Om å kjøpe den lagelige tid, del 1

Tid kan bli en forbannelse, og tid kan bli en befrielse. Tid kan også bli en besettelse. I går lyttet jeg til et intervju i opptak med den irske lyrikeren, forfatteren og tidligere katolske presten John O'Donohue som døde så brått og uventet i 2008. I dette intervjuet kommer han inn på begrepet tid. Her i min oversettelse: 

"Drømmer er en sofistikert forestilling av tekster full av drama og figurer som vi sender til oss selv... Vi har aldri møtt noen som sier: ' Hvor er gårsdagen?' Vi antar alle at den har forsvunnet inn i ingenting...  Tiden i den vestlige verden er blitt en fiende... Stress er et pervertert forhold til tid... Vi blir så opphengt av tiden at når dagen ender og du ser tilbake så har du ikke hatt et øyeblikk helt for deg selv... For å sitere Mester Eckhardt, som jeg elsker: 'Mennesker kommer til meg for å spørre hvordan jeg skal be, hva skal jeg gjøre, men de glemmer det viktigste spørsmål av alle: hvordan skal jeg være?' Slår du ned på tempoet kommer du inn i rytmen og da kommer du inn i en annerledes form for tid, en annerledes rytme... Når du tar tid, ikke som et produkt av en kalender, men tiden som nærværets mor, blir alt annerledes..." (Fra intervjuet med tittelen: The Inner Landscape of Beauty)

 Her er det mye å dvele ved. Den prosessen skal jeg ikke blande meg inn i, men dele med dere noen egne tanker om tiden:

Vi tenker jo gjerne at tiden er noe absolutt. Vi forbinder den gjerne med en klokke som tikker og går. Dette er den objektive tiden. Klokketiden. Den er reelll nok. Men tiden er egentlig ikke objektiv, men i høyeste grad subjektiv. For noen går tiden veldig fort, for andre går den grådig sakte, men det er samme tiden, når vi snakker om chronos - klokketiden. 

Men Bibelen opererer også med et annet tidsbegrep: kairos-tiden. Guds velbehagelige tid. Når tiden var inne, sendte Gud sin Sønn. Dette er kairos-tiden. Denne tiden er annerledes enn vår tid, som er chronos-tiden. Annerledes fordi Gud er utenfor tiden. Samtidig griper Gud inn i vår egen tid, vår egen historie. Bibelen er full av eksempler på dette. Inkarnasjonen - at Gud ble menneske - er det fremste eksemplet av alle.

fortsettes