Profetisk: Barnet i krybben, del 3

Inkarnasjonens mysterium gjør et djupt inntrykk på lille søster Magdeleine (bildet), og kaller henne selv til å bli mer menneske. Utsagnet: ' Gjør som Gud, bli menneske!', passer godt på denne vevre og skrøpelige kvinneskikkelsen. Hun var som et barn. Og da mener jeg i ordets aller beste betydning. Slik vi alle kalles av Jesus, til å bli, om vi skal se Guds rike. 

I et brev til sine ordenssøstre skriver hun om det å være et barn: 

"Jeg er som et lite barn, hånd i hånd med faren. Han gjør med meg som han vil, i fred og glede... Det er godt å være uten noe ønske og å overgi seg helt..."

Det er denne totale overgivelsen til Gud, hun legger bokstavelig talt sitt liv i Herrens hender og ber Ham overta styringen. 'Han tok meg ved hånden', er et uttrykk hun stadig bruker. I en bønn setter hun ord på dette:

"Herre, jeg strekker begge hender ut mot deg, som et barn strekker dem ut mot sin far. Du har alltid gitt etter for mine innfall. Du kommer sikkert til å gjøre det denne gangen også..."

Denne gangen ba hun om et fremtidig hus for sine ordenssøstre, og fikk bønnesvar. Hør på denne bemerkelsesverdige kvinnens barnlige bønn:

"La det være i Aix-en-Provence, som jeg har så kjær, fordi jeg har arbeidet mye og lidd mye der... Gi meg et hus som ligger noen kilometer fra byen, men ikke for langt av hensyn til forsyningene, og heller ikke for nær, slik at småsøstrene kan venne seg til det spartanske livet på landet ... og til ensomheten."

Enkelt, likefram og ikke minst konkret. Slik burde vi lære oss til å be. Som et barn, med barnlig tillit til at Gud svarer våre bønner. Kanskje ber vi for vagt, slik at vi ikke gjenkjenner bønnesvaret når det kommer? 

"Å virkelig være helt ut barn i hennes betydning," skriver hennes biograf Angelika Daiker, "vil si at man har lagt bak seg det alminnelige 'være stor og mektig' og forestillinger om makt og storhet. Det betyr ikke på barnslig vis å være seg selv nok: 'man må ikke forveksle barnlighet med barnslighet. Det siste er bare en karikatur av barnligheten, og det helt motsatte.' Barnligheten er ingen naivitet som bare kan fremkalle et medlidende smil hos de store, den betyr ikke at man blir hengende i barnlige strukturer, men den gjør det mulig å få del i det forløsningsverk som dette lille barnet ble født til i krybbens kulde og armod, han som alt som barn måtte flykte for Herodes' grusomhet."

fortsettes