De sju tordener og selvivaretagelse

Jeg stadig vekk i Johannes' Åpenbaring - Bibelens tilbredelses- og lovprisningsbok. Den er brennaktuell for vår tid. Et kapittel forundrer meg for tiden. Det er det tiende. Der ser profeten og seeren Johannes 'en mektig engel som kom ned fra himmelen. innhyllet i en sky.' Denne engelen 'hadde høyre foten på havet og den venstre foten på landjorden'. 

Når denne engelen hadde ropt ut sitt budskap med høy røst, leser vi: 'talte de sju tordener med sine røster'.

Budskapet til engelen ledsages altså av mektige lyn og tordenbrak og drønninger. Det må ha skapt ærefrykt hos Johannes. Men så skjer det noe underlig: 'Da de sju tordener hadde talt med sine røster, skulle jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra Himmelen som sa til meg Sett segl for de ting som de sju tordener talte, og skriv dem ikke.' (v.6)

Dette står i motsetning til det Herren hadde sagt til Johannes tidligere. Da heter det: 'Det du ser, skriv det ned i en bok og send den til de sju menighetene i Asia'. (1,10) Nå skal Johannes tie stille om det han har hørt. Det skal ikke videreformidles.

Vi blir jo litt nysgjerrige, gjør vi ikke? Hva var det som ble sagt? Det pirrer nysgjerrigheten vår. Men det er noe befriende med dette også! Det er ikke alt vi behøver å vite. Det er ikke alt vi skal vite. Det er det bare Gud som vet. Dette er utfordrende for det moderne mennesket som gjerne vil vite alt, og som ivrig søker etter svar. Det er selvsagt en årsak til at Gud holder denne informasjonen tilbake, men heller ikke det får vi vite.

Jeg er glad og takknemlig for at Gud holder ting tilbake for meg. Det er sikkert ting jeg ikke har godt av å få vite. Det er sikkert ting jeg slett ikke ville ha tålt, om jeg fikk vite det. Jeg tenker at det er nåde når Gud holder noe skjult for oss. Som Parkinsons-pasienter flest blir jeg av og til skremt. Det skjer oftere nå enn før jeg ble syk. Jeg kan bli redd. Derfor har jeg lært meg til å verne om meg selv og ikke oppsøke ting som kan skremme eller overvelde meg. Det handler om selvivaretagelse. Smak litt på det ordet! Selvivaretagelse. Så overlater jeg til Herren å vise meg det Han vil - og ser jeg trenger. Og det er helt greit at Han holder ting skjult for meg.