Hva vil du bli kjent som?

Jeg kjenner en kvinne som sløste mot hele formuen sin på Jesus. Det som sannsynligvis var hennes økonomiske trygghet, for resten av livet, det hun hadde å falle tilbake på i vanskelige tider, brukte hun opp på et øyeblikk da hun brøt forseglingen på alabasterkrukken og helte innholdet med den kostbare nardussalven over Jesus. Noen av disiplene ble bestyrtet. Hva var dette godt for? Burde ikke innholdet vært brukt på de fattige?

Jeg tenker på våre liv og vårt ettermæle.  Hva vil jeg være kjent for - bli husket for?

Bilen vår har stått parkert i garasjen siden julaften. I dag var det 17 minus ute og jeg måtte ut, for å ta en CT av binyrene min. Undersøkelen er del av en større utredning for å finne ut hvorfor jeg ikke får ned det høye blodtrykket mitt. Den startet på første forsøk, men på den korte turen fikk jeg ikke opp varmen. Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å ta en litt lengre tur i den aldeles nydelige vinterdagen, for å kjøre motoren varm. Tøffe sykdomsdager har gjort at jeg ikke var vært utendørs siden begynnelsen av desember, så det var godt å kome seg ut. Tiden alene i bilen var en fin anledning til å samtale med Herren og til å lytte for å høre om Han hadde noe på hjertet.

Plutselig kommer det noen ord til meg, og jeg gjenkjenner det som en sang fra Jesusvekkelsen:

'I love you, Lord, and I lift my voice to worship you, oh, my soul, rejoice. Take joy my King, in what you hear. Let it be a sweet, sweet sound in your ear.'

Samtidig med ordene og melodien kom tårene mine, i strie strømmer. Ja, slik er det. Ingenting er som Guds nærvær, og ingenting er som kjærligheten til Jesus og Hans kjærlighet til oss. Det ble ikke så mye tid til bønn. Guds nærvær fylte bilen og ut over lovsangen jeg sang - det var bare så vidt stemmen bar - så beveget var jeg. Det ble en hellig stund. Dette var ikke en tid for å be om noe, eller for noe, men en tid for å gi noe tilbake. En tid for Jesu skyld. En tid for å betjene Ham.

Om jeg skulle ønske å bli kjent for noe, var det dette: å være Guds venn. 

En som er til for Gud.

Finnes det noe større? Jeg vet ikke om noe. 

Vårt fremste kall er å ha 'samfunn med Jesus Kristus', jfr 1.Kor 1,9.  Tilbringe tid med Ham - for Hans egen skyld.