Jeg tenker mye på Jokebed og Amram om dagen. Foreldrene til Moses, henholdsvis mor og far. Og på noen uredde og gudfryktige jordmødre. Det var en tid, lik vår, hvor det farligste stedet for et menneske å oppholde seg var i mors liv - og på den tiden Moses ble fødr, også i umiddelbar tid etter fødselen. 44 millioner barn mister livet i mors liv hvert eneste år verden over. Det skjer gjennom at fosteret drepes i mors liv. 15.000 av dem drepes i Norge. Og det til tross for at vi har et stort fødselsunderskudd. Dette blir bare mer og mer alvorlig for meg, og jeg kan ikke tie om det.
2.Mosebok innledes med historien om en ny farao i Egypt. Han har merket seg at jødene er blitt tallrike mens de er ifangenskap og vil begrense deres antall. Det skal skje i et samarbeide med de jødiske jordmødrene. På faraos befaling skal de sørge for at guttebarna som fødes, drepes i fødselsøyeblikket, mens jentebabyene skal få leve. Hvordan reagerer så de jødiske jordmødrene?
"Men jordmødrene fryktet Gud, og de gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem. De lot guttebarna leve." 2.Mos 1,17.
Hvordab reagerete så Gud på den sivile ulydigheten?
"Derfor lot Gud det gå godt for jordmødrene, og folker ble større og ble enda mektigere. Fordi jordmødrene fryktet Gud, skjedde det at Han sørget for deres hus." v.30-31
Da blir farao rasende og øker presset og fortsetter de uhyrlige barnedrapene. Eneste forskjellen på faraos massedrap av barn er at det gjaldt guttebabyer. I dagens samfunn drepes både guttter og jenter og tvillinger, når det ikke passer med mer enn et barn.
Men det fantes altså gudfryktige jordmødre som ikke ville være med på barnedrapene. For en troende vil det alltid komme situasjoner hvor en må 'lyde Gud mer enn mennesker' (Apg 4,19) Og troen vil måtte koste man man skal være tro mot Gus ord. Som Jokebod og Amram måtte gjøre. Og de jødiske jordmødrene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar