Når forkynnere ikke tåler kritikk og begynner å true

Som forkynnere må vi tåle kritikk og at det vi sier ettergås i sømmene. Vi er på ingen måter feilfrie, og jeg tror det også er slik at mange av oss utvikler oss over tid og kan endre standpunkter vi har hattt. Jeg er ikke den samme som jeg var da jeg var noen år yngre. Heldigvis. Man modnes underveis, man lærer forhåpentligvis seg selv å kjenne - på godt og på ondt. Noen ganger må man ta et oppgjør med seg selv, ting man har sagt og holdninger man har hatt. Det er sunt.

Derfor blir det usunt og svermerisk når man truer andre med bibelord som: 'Rør ikke Herrens salvede', som om enkelte av Herrens vitner er uangripelige, for de har Herren på deres side. Hvordan skal vi kunne følge det apostoliske rådet om å 'prøve alt', om vi ikke kan stille spørsmål?

En profilert forkynner her i Norge kommer med utilslørte trusler når han skriver:

"Hvis du sier at andre, særlig forkynnere, er ute å kjøre fordi du er uenig og det IKKE er dem som har feil, men du, så vær varsom."

Og hva så? Er riset bak speilet at Herren skal ta dem? 

Hva er dette? Det er det samme som noen av disiplene til Jesus gjorde når noen ikke ville gi Jesus husly. Da sa de til Jesus: 'Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?' Hva var Jesu reaksjon på dette? 'Men han snuddde seg og talte strengt til dem: Dere vet ikke hva ånd dere er av.' (Se Luk 9,51 flg)

Forkynnere må tåle kritikk - og de må tåle å lide urett og vi må lære oss til å velsigne, ikke true og forbanne.