I dag - på den første fastedagen etter Askeonsdagen - er det en setning fra Jesaja-boken som jeg stanser ved: '... og la hjelpeløse og og hjemløse komme i hus'. (Jes 58,6-7) Det er en del av vårt kall som kristne - og som medmennesker.
Den kristne tro kan lett bli upraktisk. Det skjer når troen erstattes med overåndelighet. Når Gud blir en unnskyldning. Det høres riktig fromt ut når vi sier: 'Det skal Gud ta seg av', men det kan samtidig bli en unnskydning for ikke å gjøre noe som helst. Selv bønnen kan bli en unnskyldning og en handlingslammelse. Vi kan bli så 'åndelige' at vi ikke lenger er menneskelige. Derfor anbefales vi i fastetiden å gjøre som Gud: bli menneske! For - jo mer menneskelige vi blir, jo mer åndelige er vi.
Guds hjerte banker for de hjelpeløse og hjemløse, Han solidariserer seg med de fattige, de marginaliserte, enkene og de foreldreløse. Blant dem er Han å finne - ofte forkledd som en av dem.
Når kristne blir undertrykkere har troen kommet på villspor. Når troende blir stående på undertrykkerens side, tar parti for en bror som misbruker en hjelpeløs, har troen sporet av. Da er den i praksis blitt heresi - vranglære, og blitt en karikatur av sann kristen tro.
Sann kristen tro har bein og armer, hjerte og hode.
La oss passe oss for overåndeligheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar