"De talte ille om Veien..." heter det om jødene i synagogen i Efesos, som ikke ville tro på det Paulus talte om.(Apg 19,9). Jesu disipler var etterfølgere av 'Veien'. Kanskje fikk de dette klengenavnet fordi de snakket mye om at Jesus var 'veien, sannheten og livet' (Joh 14,6). Folk begynte derfor å snakke om disse som talte om 'veien', og dermed var det gjort. Andre kalte dem 'kristne'. Men 'Veien' er ikke så dumt. Jesus har jo banet veien inn til Guds hjerte.
Men det lå kanskje mer i dette uttrykket enn som så? Allerede i kapittel 9,2 omtaler historikeren Lukas Jesu etterfølgere som de som "hører til veien". Pilegrimsmotivet har fulgt den hellige historien helt siden 'ur-pilegrimen' Abraham. Troen er jo først og fremst en vandring, fra begynnelse tl slutt, ikke en opplevelse, enda mindre en oppfatning. Det er snakk om et liv som skal leves i tiden hvis mål er evigheten. Etterfølgerne av Veien var stadig underveis, de hadde løse teltplugger. Om disse 'vandrerne' heter det blant annet i Hebreerbrevet: "Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler. Og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss." (11,38-40)
De som tilhører Veien er ikke avhengig av hvilken bygning de samles i, for 'Guds hus' er ikke et hus i vanlig forstand. Kirken er først og fremst 'en kropp' - Kristi kropp, og består av 'lemmene' på denne kroppen: "Dere er Kristi kropp, og hver for seg hans lemmer..." (1.Kor 12,27) Kirkens aller første martyr, diakonen Stefanus, slår fast: "Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt i ørkenen. Han som talte til Moses, hadde påbudt ham å gjøre etter der forbilde han hadde sett. Dette tok våre fedre i arv, og sammen med Josva førte de det inn i det landet som hedningene hadde eid, de som Gud drev bort for våre fedre. Slik var det like til Davids dager. Han fant nåde hos Gud, og ba om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud. Men Salomo bygde ham et hus. Men Den Høyeste bor ikke i hus gjort med hender, som profeten sier: Himmlen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter. Hva slags hus kan dere da bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet hvor jeg kan hvile?" (Apg 7,44-49)
At forkynnelsen og undervisningen av Guds ord flyttes fra en synagoge til en skole er derfor ikke et stort problem! Guds hus flytter nemlig etter, for Guds hus er mennesker. Kirkebygg kan være vakre, funksjonelle og praktiske, men kirkebygget kan aldri bli Guds hus. Det kan bare mennesker bli og være. Tyrannos skole blir dermd en toårig disippeltreningsskole med daglig undervisning. Det er interessant å merke seg at ubndervisningen på denne skolen varte i to år: "Dette varte i to år..." (Apg 19,10) Men vi vet at apostelen Paulus ble i Efesos i tre år. Det ser vi når vi leser i kapittel 20,31: "Kom i hu at jeg i tre år..." Hva skjedde det siste året?
Det kan være at undervisningen i Tyrannos' skole var begrenset til to års varighet. Husk at Paulus og hans apostoliske team underviste der hver dag! Det er viktig å lære seg til å avslutte godt. Vi er jo flinke til å starte opp med ting, særlig nye prosjekter, men ikke like flinke til å avslutte det vi har påbegynt. "Alt har sin tid2, sier For 3,1. "... og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen."
Men det som skjer videre i den kristne forsamlingens historie i Efesos kan være den direkte årsaken til at bibelskolen i Tyrannos' skole opphører. Jeg tenker da opprøret som skjer etter konfrontasjonen med mørkets rike. Det skal jeg få komme tilbake til.
Nå slår vi fast at disippelskolen/bibelskolen i Tyrannos' skole var særdeles efektiv også som evangeliseringsbase! "Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere." (Apg 19,10)
Tyrannos var sannsynligvis en loksl lærer, som eide sin egen skolebygning. Denne leide han så ut til de kristne. I den vestlige greske nytestamentlige teksten leser vi at Paulus underviste fra femte til tiende time. Det vil si fra klokken 11.00 til 14.00 hver dag. Kanskje Tyrannos hadde sin undervisning om morgenen? Efeserne holdt nemlig strengt på sin hviletid på dagen1 William Ramsey sier: "Det offentlige livet i de joniske byene stanset som regel ved dem femte timen (klokken 11)." (William Mitchell Ramsey: St.Paul the Traveller and the Roman Citizen, side 271) En annen historiker hevder at at var flere mennesker som sov i Efesos klokken 13 enn klokken 01.00 om natten!
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar