Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 7

 'Om du ønsker å holde deg brennende for Gud, omgi deg med mennesker som brenner!' Det kunne gjerne stått som overskrift over vers 11-12 i Apg 19: "Og Gud gjorde helt uvanlige kraftgjerninger ved Paulus' hender, så at folk til og med tok svetteduker og arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde ånder for ut av dem." 

Det er ingen tvil om at det utgår kraft fra hellige menneskers liv. Når man oppholder seg i Guds nærvær bærer man også med seg dette atmosfæren av hellighet med seg. Paulus er inne på dette i 2.Kor 2,14-16: "... og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv."

Uvanlige kraftgjerninger har skjedd også med andre av Herrens vitner, som med apostelen Peter. Det heter i Apg 5,15: "Folk bar til og med syke ut på gatene, og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi." 

Vi har også et eksempel fra Det gamle testamente som handler om det samme: "Så døde Elisa, og de begravde ham. Først på året pleide moabittiske herjeflokker å falle inn i landet. Så hendte det en gang at de fikk se en herjeflokk mens de holdt på å begrave en mann. Da hastet de mannen ned i Elias grav. Og med det samme mannen rørte ved Elias ban, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene." (2.Kong 13,20-21)

Men det er ingen ting som tyder på at det som skjedde med de to apostlene noe de oppfordret til! I begge tilfellene understrekes det at dette var noe folk rundt dem tok initiativet til. Verken Peter eller Paulus anså seg som noe spesielle. Tvert om. Når Peter møter den lamme mannen ved Fagerporten i Jerusalem, ber han den lamme mannen se på han ham og Johannes og den lamme mannen ser på dem med oppmerksomhet fordi han håpet å få noen almisser fra dem. Da er det at Peter utbryter: "Sølv etter gull eier jeg ikke, men det jeg har gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!" (Apg 3,4-6) Hva var det de to apostlene hadde? De hadde Jesu Kristi navn! Og de bar med seg Kristi velduft og som de var blitt smittet med i den bønnens atmosfære og i det Gudsnærværet som fantes på Øvresalen. Et annet eksempel på at Paulus ville ha oppmerksomheten vendt bort fra ham, finner vi i Apg 14 i beretningen om den lamme mannen i Lystra som blir helbredet. Da folk fikk se dette underet vil folk ære dem som guder. Da reagerer Paulus slik: "Hva er det dere gjør, menn! Også vi er mennesker under samme kår som dere. Og vi forkynner dere evangeliet..." (v.15)

Vi er ingen ting i oss selv. Åndens gaver er nettopp det, GAVER! Vi eier ikke gaven. Det er ÅNDENS gaver. Det vi har, har vi fått. "For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag." (Fil 2,13)

Men at det å oppholde oss i en bønnens atmosfære i Guds nærvær fører til at vi bærer noe med oss er hevet over enhver tvil. Det kan merkes. At vi kan videreformidle noe av det vi har fått og overføre det vi er blitt gitt, tror jeg også på. Vi merker det når vi er i berøring med mennesker som vandrer med Gud, og lever i stillhet og bønn. Da overføres stillheten til oss og vår lengsel forsjupes etter å heve i hellighet og renhet. 

fortsettes