Fastetidens velsignelser og kirkeårets gode rytme

Jeg er glad for at jeg er blitt kjent med kristne fra andre tradisjoner enn min egen. Det har beriket meg og utfordret meg. Jeg tenker en del på dette nå i fastetiden. Kjenner på djup takknemlighet for kirkeårets rytme. Vi som følger den gregorianske kalenderen er nå inne i de 40 fastedagene før den strålende påskedagen. Men mine ortodokse, katolske og koptiske venner har lært meg at det finnes andre faster, som for eksempel: julefasten, apostelfaster, og fastedagene som de første kristne praktiserte: onsdager og fredager. De har også lært meg at søndagen aldri er en fastedag, siden søndagene er en liten påskedag, dagen til minne om Kristi seierrike oppstandelse fra de døde.

Dette er den gode rytmen. Fra faste til fest og fra fest til faste. Da lærer man å sette pris på begge deler. 

Det er også godt å tenke på at flertallet av kristne på jorda lever rytmiske og liturgiske liv. De følger kirkeåret, enten det gregorianske eller det julianske. Kirkeåret har brakt meg nærmere Jesus, nærmere begivenhetene i evangeliet, tettere på begivenhetene, nærmere sentrum. Forenklingen av livet i fastetiden fungerer på samme måten.