onsdag, mars 17, 2021

Guds altoppslukende kjærlighet


Det hender jeg besøker avsidesliggende munkeceller på Athos eller skogskoier i Russlands ugjennomtrengelige skoge eller til det golde ørkenlandskapet i Syria og Egypt. I tanken og bønnen kan man reise langt, og man er ikke bundet av tiden heller. Bønnen er en evig skapelse. I mange år nå  - mer enn 35 - har jeg vært fascinert og hentet inspirasjon fra bedende menn og kvinner fra kirkens hellige historie. Både i Øst og Vest. Det eg leter etter et 'duften av kunnskapen' om Kristus. Den man ikke kan lese seg til og tilegnes rent intellektuelt, men som bare kan erfares i Gudsnærværet, vennskapet og omgangen med Gud. Dette er sjelden vare.

Jeg har ikke funnet denne velduften mange andre steder enn blant de som har valgt å trekke seg tilbake og tilbringe tid sammen med Herren. Jeg finner denne velduften blant de som er til for Herren. 

Jeg er overhodet ikke interessert i kirkepolitikk, og det som splitter, jeg går etter de so sulter etter Gud, de som bærer på Gudslengselen, som lar seg forme av stillheten 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar