Den jødiske påsken innledes i år på lørdag, og varer frem til neste søndags kveld. Påsken er den av Herrens høytider som regnes den vikttigste av alle de jødiske høytidene. Det hebraiske ordet som våre norske Bibler oversetter med påske er ordet 'pesah' og betyr direkte oversatt: 'gå forbi' og henviser til at dødsengelen gikk forbli israelittenes hus, etter at de hadde strøket blod på dørstolpene. Jødene feirer påske som en minnesfest over at Gud satte dem fri fra slaveriet i Egypt og førte dem ut som en nasjon under ledelse av Moses.
Om denne Herrens høytid heter det i 3.Mos 23 heter det blant annet:
"Dette er Herrens høytider, de hellige sammenkomster, som dere skal lyse ut til deres fastsatte tider, I den første måneden, på den fjortende dag i måneden, mellom de to aftenstunder, er det påske for Herren... Den første dagen skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid. I sju dager skal dere ofre ildoffer for Herren..." (23,4-5 og v.7-8a)
Vi merker oss at påsken skulle feires for Herren: "... er det påske for Herren.."
La oss tenke på det når vi når trer inn i de hellige dagene. Vi feirer ikke påske først og fremst for oss selv, men for Herren1 det blir høytiden et helt annet perspektiv, og kanskje også et helt annet innhold, for mange av oss.
Våre ildoffer er våre bønner.
Måtte disse syv dagene bli innvielsesdager innfor Herren.
Billedtekst: Det jødiske sedermåltidet. Foto: Wikipedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar