Jeg har tenkt mye den siste tiden over en setning vi finner i det som mange kaller selve troskapitlet i Bibelen, Hebreerbrevet 11. Der finner vi trosgalleriet hvor menn og kvinner fra den hellige historien nevnes med navn sammen med noen ukjente. Mot slutten av dette kapitlet, hvor Hebreerbrevets forfatter nevner de svære lidelsene enkelte må gå gjennom på grunn av sin tro og overbevisning, skriver han:
"Verden var dem ikke verd." (Hebr 11,38)
Michael Sattler og hans kone var en av dem.
Kort fortalt var Michael Sattler en svært lærd benediktinermunk og prior i et kloster, men forlot den romersk-katolske kirke under den protestantiske reformasjonen og ble en av lederne for reformasjonens radikale gren, foraktelig kalt Anabapister - Gjendøperne. Sattler var spesielt innflytelsesrik når det gjaldt å føre Schleitheim-bekjennelsen i pennen. Han er også kjent for uttrykket: 'Jeg anker til Skriften!' Han behersket foruten morsmålet, som var tysk, også gresk, hebraisk og latin.
Sattler var født ca 1490 i Staufen i Tyskland og led martyrdøden 20. mai 1527 i Rottenburg am Neckar i Tyskland. I mai 1525 forlater han benediktinerklosteret St. Peter, etter at klosteret var blitt tatt av en hæravdelig. Dette skjedde under den såkalte Bondekrigen. Under påvirkning fra reformatoriske krefter bryter med den romersk-katolske kirke, og gifter seg med en tidligere nonne ved navn Margaretha.
Sattler slutter seg til anabaptistene i Zürich-området i 1525. Forvist på grunn av ediktet av 18.november samme år vender han tilbake til Tyskland, og grunnlegger flere anabaptistiske fellesskap i området rundt Horb og Rottenburg.
I The Chronicle of the Hutterian Brethren heter det om Sattler, her i min oversettelse: '21.mai 1527 ble flere mennesker tatt til fange i Rottenburg am Neckar, inkludert bror Michael Sattler av Staufen, født 1490, en lærd mann som behersket hebraisk og latin, med stor kunnskap i Guds ord, en mann som virkelig elsket Gud. De ble fengslet fordi visse deler av deres forståelse av den kristne tro sto i motsetning til Pavens lære.'
Så nevnes åtte anklagepunkter, deriblant disse: Michael Sattler og hans medtroende hadde handlet mot det keiserlige mandatet. De trodde ikke på messeofferet, de fant ingen verdi i spedbarnsdåpen, og døpte kun de som kom til tro, de ba ikke til jomfru Maria, de avla ikke ed og de bar ikke våpen eller dro i krig.
Michael Sattler ba sine anklagere sende bud etter de mest lærde menn Den romersk-katolske kirke hadde, og ba dem ta med seg Bibelen på hvilket språk det enn måtte være, slik at de kunne diskutere om Sattler og hans venn hadde tatt feil med hensyn til hva Bibelen lærer. Både Sattler og hans menn var rede til å lide ondt for Guds ords skyld. Men anklagerne kalte ham en vranglærer og sa at dommeren fikk argumentere med ham. Fordi Michael Sattler ikke ville fornekte sin tro, ble han dømt til å bli henrettet.
I følge The Chronicle of the Hutterian Brethen, vol I, side 53 skjedde følgende: 'De tok ham med til henrettelsesstedet hvor de skar av ham hans tunge. De lenket ham så til en kjerre, og stakk ham to ganger med rødglødende jern. Så dro de ham ut på gaten, slo ham igjen fem ganger med jernspett, for så å brenne ham til bare asken var igjen. De troende som var fengslet sammen med ham nektet å fornekte sannheten, selv om de ble sterkt anmodet om å gjøre så. De ble henrettet med sverd. Søstrene ble druknet. Hans kone ble innstendig bedt om å fornekte sin tro, men hun holdt ut. Flere dager senere ble hun druknet,'
Her er noe avv det Michael Sattler trodde på:
* Kristus kom for å frelse alle dem som tror på Ham alene.
* Troen på Jesus Kristus forsoner oss med Faderen og gir adgang til Ham
* Dåpen innlemmer alle troende i Kristi kropp, hvor Han er Hodet
* Kristus er Hodet for Hans kropp eller forsamling
* Som Hodet tenker, slik skal også dets lemmer
* De på forhånd kjente og kalte skal likedannes med Kristi bilde
* Kristus er foraktet i verden, så er også de som er Hans, Han har ikke noe kongerike i denne verden, men det som er av denne verden er mot Hans rike
* Kristne er fullstendig hengitt og satt sin lit til Faderen i himmelen uten noen verdslig hær
* Kristnes borgerskap er i himmelen og ikke på jorden
* Kristne er medlemmer av Guds hushold og medborgere sammen med de hellige, og ikke av denne verden
* Men de er sanne kristne som lever ut Kristi gjerninger og lære
* Kjøtt og blod, prakt og det timelige, jordisk ære og denne verden, kan ikke fatte Kristi rike
Summert: Det finnes ikke noe felles mellom Kristus og Belial,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar