Verdens Parkinsonsdag

I dag er det Verdens Parkinsonsdag. Jeg er en av 5000-10.000 som har denne diagnosen i Norge. Det er nærmere 500 som får Parkinson årlig. Selv fikk jeg min diagnose i 2017, men jeg har nok levd med sykdommen en ti før det. Det er en snikende sykdom, som ikke bare rammer nervesystemet i kroppen og gjør at du skjelver. Den er inngripende på så mange områder. I mitt tilfelle må jeg leve med mye smerter, stivhet i kroppen, ustøhet og den har sakte utviklet seg til at jeg i dag ofte må ha hjelp til å kle på meg og jeg klarer ikke lenger å lage maten min selv. Dagene er forskjellige, særlig tiden om morgenen er tøff, da den kroppslige stivheten er størst. Det betyr at jeg ikke lenger klarer å stå rett opp fra senga. Så ting tar tid. I tillegg blir jeg oftere sliten, blir lei meg, gråter lettere, og kan bli fortvilet og redd. Flere ting skremmer meg. 

Men jeg er et Guds barn, som gleder meg over å få leve i Guds nærvær, fortsatt få tjene med de nådegaver Gud har gitt meg, for Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall og så lenge Han gir meg krefter fortsetter jeg med det jeg liker aller best: forkynne Guds ord. 

I all min kroppslige skrøpelighet vil jeg tjene Ham som min sjel elsker så lenge jeg lever. 

Takk til alle som viser meg vennlighet og som ber for meg.