Å følge en livsregel som kronisk syk - om Benedikts regel i 2021, del 5

Som jeg nevnte i den forrige artikkelen handler det aller første steget i Benedikts regel om å lytte. Faktisk er det aller første ordet: 'lytt'. I prologen heter det i Mette Nygårds oversettelse av den latinske teksten: "Lytt, min kjære til mesterens lære. Bøy ditt hjertes øre ..." 

Å lytte til andre medkristne er helt essensiell del av den benediktinske spiritualiteten. Vi lærer oss til å lytte mer enn vi snakker. Men, beklagelig vis, er det å lytte ikke noe moderne kristne er kjent for. En benediktiner har sagt det slik: "Samuel sa: 'Tal, Herre, for din tjener hører! Vi sier ofte: 'Lytt, Herre, for din tjener snakker.' Det å lytte krever en viss grad av stillhet, både innenfra og utenfra."

Verden vi lever i er full av støy og hver og en av oss bidrar til å opprettholde dette støynivået. Den hellige Benedikt omtaler stillheten som noe kostbart, som noe forgylt. Likevel - stillheten synes å skremme mange. Alt skal gå i et forrykende tempo. Vi kjeder oss så fort. Pratsomheten hindrer oss fra å høre Guds stemme.

Stillhet er likevel ikke det eneste som skremmer oss. Det kan være at vi fyller verden med støy slik at man slipper å møte seg selv. Støy er distraherende og holder ens oppmerksomhet borte fra det indre livet. Men støyen og pratsomheten hindrer oss ikke bare fra å høre Gud, men den distraherer oss også på en slik måte at å høre fra andre og se deres behov. Om vi lærer oss til å lytte, kan man bli oppmerksom til det Herren gjør gjør i eget og andres liv og se andres situasjon. 

I en tid hvor pratsomheten er stor har Benedikt noe viktig å lære oss om å legge beslag på ordene våre. Emil Gustafson 1800-tallets hellighetsforkynner i Sverige, sa det slik ved en anledning: "Den som har mye å si om seg selv har ennå ikke sett Kristus." Om Emil Gustafson sa en av hans venner: "Han talade mer genom sin tystnad, enn med sine många ord."

Sykdom kan bremse oss. Få oss til å stanse opp. 

Den kan tvinge oss over i et annet tempo. Roe ned. 

Gjøre at vi fordjuper relasjoner. Relasjonen med Gud og med hverandre. 

Birgitta av Vadstena har sagt at "jo nærmere man lever Gud jo enklere blir man." Det er hva stillheten gjør med oss. Vi blir mer oppmerksomme. Mer årvåkne. Men også enklere fordi vi ser hva som er viktig i livet, og hva som ikke er det.

fortsettes