Å følge en livsregel som kronisk syk - om Benedikts regel i 2021, del 8

Å lytte med vårt øre til Guds hjerte i våre hverdager så fulle de er av fillete og hullete detaljer fra livene våre inviterer oss til å bli realistiske, til å se våre begrensninger i det bye livet vi lever med kronisk sykdom og til å ønske velkommen en større og djupere grad av takknnemlighet.

I denne stille lytten, vil du begynne å høre din egen sjel snakke, og du vil begynne å gjenkjenne det genuine uttrykk for våre liv innenfor de begrensningene sykdommen gir. 

Men denne lyttingen til våre liv kan gjøre oss ukomfortable, særlig når sykdom er involvert. Om vi er ærlige, og det bør vi jo være, om vi setter navn på de ulike realitetene i det livet vi nå lever med kronisk sykdom, kan det hende at vi rører skikkelig om i gryta av følelser og det vi frykter, og som vi foretrekker å ignorere. Men legedommen består i å være ærlige og ikke rømme fra realitetene. Smertefullt kan det være. 

Parker Palmer, som er kveker, har skrevet en verdifull bok med tittelen: 'Let Your Life Speak. Her skriver hun blant annet, i min oversettelse: "Våre liv taler ikke bare med ord, selvsagt. Våre liv taler også gjennom våre handlinger og reaksjoner, våre intuisjoner og instinkter, våre følelser og vår kroppslige tilstand, kanskje enda mer djuptgående enn gjennom våre ord.,, Om vi lærer oss å lese vår egen respons på våre egne erfaringer - vil den tekst vi skriver ubevisst hver eneste dag vi tilbringer her på jord - så vil vi motta den veiledningen vi trenger for å kunne leve autentiske liv." (s.6)

Ærlighet varer lengst, har jeg lært. Det er sant. Enkelte, som kjenner min situasjon, har forsøkt å få meg til å fornekte det som er realiteter i mitt liv. De forteller meg at jeg ikke må si at jeg er syk, og heller si jeg er helbredet. Men sannheten er at jeg er syk. Å si noe annet er løgn. Noen bekjenner poitivt til krampa tar dem. Det er veldig slitsomt. Man blir ikke friskere av den grunn. Det er mye helse i erkjennelse.

Det er ved å lytte til kroppen vår, til de endrede rutinene som kommer som en følge av sykdommen, at vi begynner å lytte til vårt eget liv og lærer å kjenne vår nye tilpassede rytme.

fortsettes